"Novelle"

Jeg tenkte bare jeg skulle skrive en novelle, så dere ser hvordan jeg skriver :)
________________________________________________________________
Jeg satt bare der. Alene. I det iskalde rommet, med vinduet på gløtt.
Tennene mine klapret, og jeg hadde gåsehud over alt. Jeg hadde sittet der i snart fem timer.
Jeg skjønner ikke hvorfor. Men jeg trengte å være alene. Bare sitte der, og gjøre ingenting. Trengte fred fra dem. Daniel og Linnea. Maskaraen min var smurt nedover fjeset, og håre mitt var mer flokete enn noen sinne. Hjertet mitt var knust. Totalt. Bare tanken på Daniels mørke hår, og den søte duften av ham, fikk meg til å begynne å gråte. Også Linnea da. Den blonde bimboen som hadde gått i min og Daniel sin klasse siden i fjord. Han hadde likt meg. Det visste jeg. Han hadde jo kysset meg på sankthans, og sagt jeg var pen. Men så kom Linnea. Og ødela alt jeg og Daniel hadde hatt. Det lange blonde håret hennes, og de klare, blå øynene. Hun så ut som en orginal jente. Men tydeligvis pen for Daniel. Jeg hadde bare gått mot kiosken for å kjøpe litt hundefôr. Så hadde jeg sett dem. Han. Og henne. Han hadde stått med armene rundt henne. Lukkede øyne. Hans lepper mot hennes. Og hun..? Vel, hun hadde hendene rundt ham også. Og så bare utrolig pen ut. Jeg følte meg som en filledukke. Og jeg kjente tårene komme. Så jeg hadde løpt før noen rakk å se meg. Hjem. Opp trappene. Opp. På loftet. Her jeg satt nå. Mobilen min lå slengt en meter unna meg. Det var fem ubesvarte anrop, og åtte meldinger. Jeg orket ikke se på dem. Daniel prøvde sikker bare å bortforklare seg. Hah. Han kunne bare vente seg! Plutselig skimret ringetonen min ut i rommet, og jeg kunne se at det var bestevenninnen min, Nicole, som ringte. Skjelvende tok jeg mobilen, og la den inntil øret. "Hallo..?" Sa jeg grøtet, og tørket vekk noen tårer med håndbaken. Genseren min ble med en gang svart av maskara. "Bella? Bella, er alt i orden?" Man hørte på stemmen hennes at hun var bekymret. "Jeg ringte på hos dere, og moren din sa hun ikke visste hvor du var!" Jeg hikstet lavt, og så ut det lille vinduet. "Loftet hjemme.." Svarte jeg. Det ble stille i den andre enden. Nicole kjente meg godt. "Er det ham igjen..?" Jeg snufset. "Bella, jeg kommer."
Det var utrolig godt å ha en bestevenninne når kjærligheten sviktet.
(C) av Iben T, spør før du evt gjør noe.