tirsdag 19. mars 2013
mandag 18. mars 2013
KJÆRE lesere!
Jeg har bestemt meg for å slette bloggen, og starte en ny på blogg.no.
Håper dere forstår!
Iben
Legger ut bloggaddressen senere!
Håper dere forstår!
Iben
Legger ut bloggaddressen senere!
Grav (-v) (+ fisk) designer!
Da er jeg godt plassert foran skjermen på bloggkurset, og koser meg allerede! Ha ha :P
Idag på skolen gjennomgikk vi matten (KJEDELIG!) i de to første timene. Konstruering av rektangler og trekanter.. Rettvinklet trekant.. Gadh, høres gresk ut for meg!
Gleder meg til påskeferien, for første helgen skal jeg til pappa, og til flinke-pusen min som har lært seg å gå ut, og å komme tilbake igjen fra ute.. ^^
Meg = happy katteeier!
Ja, vi skal faktisk på hjelp av en grafisk designer idag, så bloggen kommer til å bli mye finere :)
Gleder meg!! Skal ha noe med bøker, JB, 1D... Ja.
Gomler på gummibjørner og koser meg!
I.
Idag på skolen gjennomgikk vi matten (KJEDELIG!) i de to første timene. Konstruering av rektangler og trekanter.. Rettvinklet trekant.. Gadh, høres gresk ut for meg!
Gleder meg til påskeferien, for første helgen skal jeg til pappa, og til flinke-pusen min som har lært seg å gå ut, og å komme tilbake igjen fra ute.. ^^
Meg = happy katteeier!
Ja, vi skal faktisk på hjelp av en grafisk designer idag, så bloggen kommer til å bli mye finere :)
Gleder meg!! Skal ha noe med bøker, JB, 1D... Ja.
Gomler på gummibjørner og koser meg!
I.
søndag 17. mars 2013
Ball (+ Volley) Kampestein (- stein)
Noen som klarer rebusen? c:
Jo, jeg var helt uti hardanger idag, på cup med volleyball-laget mitt! Vant tre av fire kamper. Ganske fornøyd, om jeg så må si det selv..
Første cup med ordentlige drakter, også! Røde shortser, og hvite tskjorter med rødt tall!:D
Så har jeg jo spist kake idag, ahahhahah, på en søndag xD
Jo, det var en liten oppdatering fra meg! Klemz!
Jo, jeg var helt uti hardanger idag, på cup med volleyball-laget mitt! Vant tre av fire kamper. Ganske fornøyd, om jeg så må si det selv..
Første cup med ordentlige drakter, også! Røde shortser, og hvite tskjorter med rødt tall!:D
Så har jeg jo spist kake idag, ahahhahah, på en søndag xD
Jo, det var en liten oppdatering fra meg! Klemz!
lørdag 16. mars 2013
Sover ( - s) fnatt ( - f) ingen ( - en)! Cx
Rebus i overskriften idag, også, gitt! Tror jeg skal begynne med det som en fast ting. Hva syntes dere om det?
Vel, igår kom ENDELIG mitt etterlengtende mobilfuteral. Det er av svart skinn (fake skinn, da...), og sånn magnet-lukker. Ganske pritty :D
Og så har jeg HELT siden jeg våknet idag, hatt vårrengjøring på rommet mitt. Kjedelig? JA. Er helt kokokoko nå. Men gleder meg til overnatting med bestepuzen! <3
Har kjøpt brus (VILLA, den er jo best, dååe!!), sånne påskeegg med kremfyll, gummibjørner, smash og haribo-mix. ÅÅÅÅÅ, nå kommer jeg til det beste:
På grunn av at mamma ble så fornøyd med rommet (applaus til meg..) dro vi ned på laguen for å kjøpe "The Twilight saga Breaking Dawn part 2"!!! Vi skulle noe annet der også, da. Men så skal jeg og *kremt* se den :D
Gash, en hel del å skrive idag...
Iris (- ris) ben! :D
Vel, igår kom ENDELIG mitt etterlengtende mobilfuteral. Det er av svart skinn (fake skinn, da...), og sånn magnet-lukker. Ganske pritty :D
Og så har jeg HELT siden jeg våknet idag, hatt vårrengjøring på rommet mitt. Kjedelig? JA. Er helt kokokoko nå. Men gleder meg til overnatting med bestepuzen! <3
Har kjøpt brus (VILLA, den er jo best, dååe!!), sånne påskeegg med kremfyll, gummibjørner, smash og haribo-mix. ÅÅÅÅÅ, nå kommer jeg til det beste:
På grunn av at mamma ble så fornøyd med rommet (applaus til meg..) dro vi ned på laguen for å kjøpe "The Twilight saga Breaking Dawn part 2"!!! Vi skulle noe annet der også, da. Men så skal jeg og *kremt* se den :D
Gash, en hel del å skrive idag...
Iris (- ris) ben! :D
fredag 15. mars 2013
Godteri (-teri) dagstur (-tur!)
Se om dere kan løse rebusen (overskriften).. Ha ha, barnslige jeg. Ja, ihvertfall, så kommer nå historien som jeg skrev på skrivedagen:
Life in the black
Prolog:
Jeg husket nesten ingenting. Bare varmen. Og mammas skrik.
Og følelsen av å aldri komme seg ut. Og et stille vindpust.
Så var alt over. Men det jeg hørte, som ingen andre hørte, var ham.
Ham, som ropte navnet mitt ut i natten.
1.
Raskt gikk jeg forbi de andre, og hastet mot trappene. Frykten for å bli oppdaget, satt fortsatt i meg. Det som hadde skjedd for ti minutter siden, kom aldri til å skje igjen. Det hadde jeg lovet meg selv. Som alltid, knirket trappetrinnene svikefullt under meg. Og selvfølgelig lå rommet mitt i tredje etasje. Men jeg tok snarveien, inn kottet, opp den hemmelige luka, og inn på mitt og Phoebes rom. Rommet var ikke særlig stort, men det holdt for oss. Sengene var av lyst tre, og madrassene var myke og deilige å sove på. Dynetrekkene var lilla. Guttenes var blått. Et lysegrønt teppe lå på gulvet mellom sengene, som stod inntil hver sin vegg. Phoebes ved venstre, og min til høyre for døren. Hun hadde skråtak over sin seng, noe jeg misunte henne. Et fint karnappvindu var mellom sengene. Der pleide jeg å sitte om kveldene, og tegne følelsene mine, etter dagen som hadde gått. Jeg, heter Luka. Bare Luka. Barnehjemmet så ikke en grunn til å gi meg etternavn. Fordi de mente jeg var et missfoster. Akkurat som Phoebe. Utmattet sank jeg ned på sengen min, og dro ut strikket i håret, sånn at det falt løst nedover til lårene mine. Det virket nesten redd, håret mitt også. Hadde jeg kunnet, hadde jeg bare skreket. Men det kan jeg ikke. Jeg er nemlig stum. Det hadde skjedd i brannen, for tretten år siden. Jeg var knapt fylt to, og sov søtt i sengen min på rommet mitt, i huset til den biologiske familien min. Men da var selvfølgelig mamma så stresset, at hun hadde mistet en brennende fyrstikk rett ned på teppet, som straks hadde tatt fyr, siden pappa hadde sølt spriten sin utover det igår, da han var full. Brannen slikket seg innover mot kjøkkenet, der han sov med flasken i hånda. Den slukte ham helt. Mamma føk opp, vekket broren min, og dro meg ut av senga. Men det var for sent. Brannen hadde stengt oss inne. Vi ante ikke hvor broren min var, om han hadde kommet seg unna, eller om brannen hadde spist ham også. Men mamma, hun var redd. Hun skalv over hele kroppen, og hvisket at hun elsket meg, om og om igjen i øret mitt. Jeg bare ropte, og ville vekk fra den stekende varmen. Så hørtes sirenene utenfor, og mamma åpnet vinduet på gløtt. Hun fikk kastet meg ned til brannmennene, men da var det for sent. Brannen hadde nådd henne. Det var alt Mina hadde fortalt meg. Hun begynte å gråte hver gang. Men jeg hadde også mistet en finger. For da mamma snudde meg kvikt rundt, i den retningen vinduet var, sneiet fingeren min borti flammene, og ble satt fyr på. Brannmennene slukket brannen på fingeren min, men den var helt ødelagt. De måtte kappe den rett av. Så sendte de meg bare til barnehjemmet, og her har jeg vert stuck siden. Sammen med Phoebe. Men nok om det. Skjelvende trakk jeg den lille pappesken ut av jakken, og så skjulende på den. Hadde det ikke vært for at Mina hadde hatt bursdag, hadde jeg aldri i verden gjort dette. Aldri. Plutselig ramlet Phoebe inn døren, og falt så lang hun var utover gulvet.
Jeg reiste meg, og gikk bort til henne, og la hånden på skulderen hennes.- Jada, det går bra, sukket hun, og reiste seg. Jeg kunne se det hvite i øynene hennes som avslørte at hun var blind. Jeg smilte, og tok esken til henne, sånn at hun kunne kjenne på den. - Bra, da blir Mina glad!
Hvis du lurer på hvem Mina er, så er det det mest fantastiske mennesket som finnes for meg og Phoebe. Her på barnehjemmet, blir hvert rom, tildelt en «rom-mamma» for å passe oss, vaske, stelle, og alt det en mor skulle gjøre. Og vår, var Mina. Hun elsket oss som sine egne barn, og mente slettes ikke at vi var missfostre, som Mildred, bestyrerinnen her, mente. Og nå, runget Mildreds stemme ut i høyttalerne i gangen. «Lunsj, alle sammen. Jeg har også en ting å fortelle dere!» Det ble stille. Phoebe var den første som brøt stillheten. - Eh, skal vi gå, Luka? Jeg nikket, og tok hånden hennes. Vi forstod hverandre fult. Selv om hun ikke så meg, og jeg ikke kunne snakke til henne. Vi var som tvillinger og tankelesere. Igjen, knirket trappen under oss. Vi var vant til det. Det var bare jeg som visste om snarveien, så jeg brukte den aldri når jeg hadde tilskuere. Phoebe bet seg i leppa, og holdt meg hardt i armen. Vi hadde hørt i tonen i Mildreds stemme, at hun var anstreng og stresset. Det betydde alltid noe. Jeg holdt meg hardt i Phoebe, og var engstelig, jeg også. Når vi kom ned, hørte vi de hånende ordene, som ble slengt mot oss, som tusen ganger før. «Nerder!» «Missfostre!»,«Idioter!»,«Dere burde ikke leve!». Sånne ord hørte vi hver dag. Men vi bare ignorerte det, og gikk forbi de andre, strakt mot spisesalen. Vi var sterke sammen. Da klarte vi alt. Hun og jeg. Spisesalen lignet egentlig ganske mye på spisesalen i Harry Potter, lange trebord, med benker til, og pene lamper som hang i taket over oss. Det luktet mat, og jeg hørte skravling fra de elevene som satt der fra før. Til lunsj, var det tomatsuppe med ristet brød. Mildred gav oss nå mat. Jeg og Phoebe spiste grådig, for vi fikk alltid lite frokost, sånn at det kunne bli mer til lunsj og middag. Så hørte vi et kremt, og så Mildred stå på podiet foran bordene, med mikrofonen godt plantet foran munnen. Hun hadde på seg en lyseblå bluse, med en lilla jakke, og et lilla skjørt til. Det blonde håret, var godt synlig, selv om det meste ble gjemt under en lilla hatt. Jada, denne damen var glad i lilla og blått. Men nå hadde hun, i det ellers smilende fjeset, rynker i pannen, og stram munn. - Ja, ikveld, sånn nøyaktig sytten minutter over sju, kommer det et par for å adoptere. Jeg vil dere skal ta på det fineste dere har, og pynte dere. Så stiller dere opp på en rekke på podiet her, ca tre minutter før. Er det oppfattet? Bjeffet hun kort. Alle barna nikket, og svarte «oppfattet frøken Pierce!». Ja, for vi kalte henne aldri Mildred. Det likte hun ikke. Jeg og Phoebe sjanglet opp i tredje etasje igjen, med harde ansikter. Vi visste det, begge to. Paret kom bare til å velge brunetter, som Gina, eller rødhårete som Ruby. Ikke oss. Missfostrene. For hvem ville vel ha en jente som ikke kunne snakke, eller en jente som ikke så noen ting? Ja, sånn gikk det. For hvert par som tok med seg noen andre hjem, sank håpet om at det en dag var oss som gikk lykkelig hånd i hånd med de nye foreldrene våre...
Så derfor var den vi klamret oss til hverandre, og gråt i karnappvinduet. Vi sluttet ikke, før Mina kom hastende inn i rommet, med nye dynetrekk, laken, og putevar. Hun stanset midt på gulvet, og så medfølende på oss. Hun slapp alt hun hadde rett ned, og satte seg mellom oss, og holdt rundt oss. Sånn satt vi en stund, i den kalde brisen. Men så kremtet Mina, og reiste seg. - Skal vi sitte her og sture, eller skal vi ordne sengene deres? Vi fniste lavt, og Phoebe sa: Jeg tror vi tar sengene, jeg. Og det gjorde vi. Tok av det gamle lilla trekket, og tok på et nytt. Så smilte Mina, og forsvant ut døren. Så satt vi igjen. Alene.
2:
Klokka var tretten minutter på sju. Jeg og Phoebe var klare. Jeg, hadde krøllet håret, og tatt det opp i en topp. Snakebiten var rensa, og jeg hadde tatt på meg en lyseblå kjole, med glitter på. Et bredt belte med en sløyfe på høre hofte, strakte seg rundt midjen min. Phoebe var nydelig. Lik kjole som meg, bare i sort, og hun hadde det lange sorte håret krøllet, ned til midjen hennes, og litt av det var dratt tilbake langs siden, og festet med en sløyfe bak. Vi pustet dypt, og gikk sakte ned. Heldigvis brydde ingen seg om å håne oss nå. De var for opptatt av tanken på bli adoptert. Vi gikk, som Mildred hadde befalt, inn i Harry Potter – spisesalen igjen, og stilte oss på rekken. Vi kunne nesten høre hjerteslagene til de andre her inne, og den nervøse hviskingen. Matlukten var fullstendig forsvunnet, men istedet luktet det støv og metall. Jeg så at alle var nervøse. Og uvanlig stille. Så kom Mildred, og rettet på de som stod for lut i ryggen, med ansiktet ned, eller med hendene i lomma. Jeg og Phoebe stod lengst unna. Hun så på oss, og hevet hodet. - Ikke vær forberedt på noe, dere blir ikke adoptert uansett. Med det, gikk hun for å møte de nye foreldrene til en i salen her. Jeg bare lengtet enda mer etter å bli adoptert da jeg så dem. Damen hadde brunt skulderlangt hår, som var utrolig tykt. Øynene var brune, og hadde det snilleste uttrykket i verden. Og det var fregner rundt den spisse nesen hennes, også. Noen svarte briller, toppet det hele. Mannen så like snill ut. Han hadde rødbrunt bustete hår, med grønne tillitsfulle øyne. Man kunne se musklene bule ut under den lyseblå skjorten. Han så utrolig snill ut, og var sikkert en far som var glad i barna sine. Mildred slo ut med hånden mot oss. - Dette er alle barna på barnehjemmet! Dere kan gå og se på dem, og spørre dem om hva dere vil. Dere kan hviske til meg hvem dere vil ha, så kan dere hente han eller henne imorgen tidlig, klokken sju presis. Damen startet ved venstre rekkehalvdel, der guttene stod. Og mannen ved høyre, der vi stod. Da han kom til oss, gjemte Phoebe seg bak meg. Han smilte varmt, og øynene lyste. - Hva heter dere da? Da verken jeg eller Phoebe svarte, sa Karoline med hånende stemme: Hun blonde er Luka, og hun er stum. Hun kinesiske er Phoebe, og hun er blind. Ikke ta dem, de er bare problembarn. Mannen nikket til oss, og fortsatte bortover. Da Damen kom til oss, turte Phoebe og kikke fram fra bak meg. Damen gav oss en varm mammaklem, og smilte vennlig. - Hei, jenter! Jeg heter Trudy. Phoebe, kjente på fjeset hennes, og smilte svakt. - Jeg heter Phoebe. Og hun heter Luka. Jeg smilte bare, og stod stiv som en stokk. Damen nikket, og gikk videre. Jeg snufset litt, og tørket vekk en enslig tåre i øyekroken med genseren. Jeg likte dem, så det kom til å bli vondt å se dem dra med Karoline, Ruby eller Ella. Eller noen av de andre. Det tror jeg Phoebe også syntes, der hun strigråt vedsiden av meg. Etter at de hadde kikket på oss, ble vi beordret opp på rommet, der Mina med en trist mine måtte låse, etter en ordre fra Mildred. Alle ble låst inne. Med en nervøs stemning i rommet, og følelsen av tristhet.
Jeg tasset stille bort til karnappvinduet, og satte meg til å tegne. Jeg gispet høyt da jeg så hva jeg hadde tegnet. Jeg hadde tegnet Trudy, Phoebe, Mina og Fred, som er fosterfaren min, i en sirkel. Bare ansiktene. Med et uttrykk som sa: Dette er din feil, Luka.
Da jeg og Phoebe lå i sengene våre, klare til å sove, ble døren låst opp. Vi forventet å se Mina komme inn, å si at hun var glad i oss, og gi oss en nattaklem. Men det var ikke henne. Det var Mildred. Hun så sur ut, og stod med armene i kors. - Luka, de vil adoptere deg. Hjertet mitt stanset. Det ble helt stille. Bare en utålmodig skjære utenfor, kunne høres. Den, og Phoebes stille gråt. De. Snille. Folkene. Ville. Adoptere. Meg. På ekte! Nå gråt jeg også. Stille. Mildred himlet med øynene, og lo lavt. - Du skal komme til MITT kontor, klokken seks presis imorgen. Med det, trampet hun ut, og smalt døren igjen bak seg. Det ble enda tristere da hun låste. Igjen. Hun trodde visst at vi ville stikke av. Jeg tasset over det iskalde gulvet, og la meg i sengen til Phoebe. Bestevennen min. Den eneste unntatt Mina som forstod meg best. Hun klamret seg inntil meg, og gråt og gråt. Sånn sovnet vi. I hverandres armer.
3:
Klokken kvart på seks våknet jeg. Jeg klarte å lirke meg ut av Phoebes grep uten at hun våknet, før jeg kledde på meg den lyseblå løse silketoppen min, og dongeribuksen med høyt liv. Sokkene trakk jeg på meg når jeg satt i karnappvinduet, med tegneblokken og pennalet mit vedsiden av. Så tegnet jeg. Med lukkede øyne, og følelsen av at jeg forrådte Phoebe og Mina. Så åpnet jeg øynene. Jeg hadde tegnet Phoebe, som gråt. Åh, som jeg hatet det. Sakte la jeg tegneblokken, pennalet, og alle eiendelene jeg hadde, i den lille skinnveska mi. Jeg hadde ikke mye. Bare et par ting Mildred mente var søppel, men som betød alt for meg. Jeg visste Phoebe aldri ville slippe meg, hvis jeg vekket henne, så derfor skrev jeg en lapp til henne, som Mina kunne lese for henne.
Kjære Phoebe.
Når du ser dette brevet, sitter jeg trolig i bilen
med Trudy og Fred på vei til mitt nye hjem.
Jeg lover å skrive brev hver dag til deg og Mina, og jeg lover
at jeg aldri skal glemme deg. Jeg er så utrolig glad i deg.
Du er min beste venn. Jeg håper du tilgir meg for å forlate deg sånn,
og at du vil komme på besøk til meg i sommerferien.
Kjærlig hilsen, Luka.
Det la jeg forsiktig i hånda hennes, og listet meg ut med skoene og veska i hånda.
Da jeg banket på hos Mildred, var klokka ett minutt over seks. Og hun ble forbanna på meg. - Du er ett minutt og tre sekunder for sein! Bjeffet hun. Jeg nikket svakt, og sa «Phoebe» med tegnespråket. Hun sukket. - Ja, selvfølgelig. Nå, er du klar? Jeg nikket, og viste fram veska. Så pekte hun på badet, og snøftet. - Ta en dusj, så skal stylisten min ordne deg. Jeg nikket, turte ikke gjøre motstand, siden hun var irritert nok allerede. Badet hennes var nydelig. Det var hvite fliser i veggene, og bittesmå rødrosa roser var malt inn i dem. Gulvet hadde varmekabler, det var ikke det minste kaldt, som på mitt og Phoebes gamle rom. Dusjen var sort, og da jeg trådte inn i den, sa en elektrisk stemme: Varmt eller kaldt vann? -Varmt! Sa jeg, og snart var jeg omringet av deilig varmt vann. Dusjen gav meg tid til å tenke, og til å gråte litt. Hvordan skulle Phoebe klare seg alene? Nå som hun kom til å bli mobbet uten meg ved sin side? Heldigvis hadde hun Mina, men var det nok til å beskytte henne? Nei, jeg ville ikke tenke på det nå. Jeg burde være glad for at jeg endelig ble adoptert! Av noen snille folk, også. Da jeg var ferdig, tørket jeg meg med det røde håndkleet med en snirklet M-bokstav i gull var sydd inn i høyre hjørne. Så tok jeg igjen klærne på, og tasset ut til Mildred. Hun nikket, og smilte kort for en gangs skyld. Så dyttet hun meg inn i rommet vedsiden av, og ned i en stol. Så kom stylisten hennes, og fikset håret mitt, sminket meg, og trakk på meg hvite hansker, for å skjule den manglende fingeren min. Jeg skjønte ikke meningen med det. Nå var klokka sju. Nå var Trudy og Fred her for å hente meg. Jeg gikk skjelvende, med veska i hånda ned trappen, og bort til døren. Der stod de. Trudy og Fred. Fred hadde på seg en hvit skjorte, og en vanlig dongeribukse. Trudy hadde på seg en lilla kjole, men en hvit jakke utenpå. Hun smilte varmt, og åpnet armene, sånn at jeg kunne løpe inn i dem. Hun holdt meg inntil seg, og hvisket at jeg var nydelig. Fred nøyet seg med å klappe meg på hodet. Så sa jeg hadet til Mina, og hvisket til henne om brevet i Phoebes hånd. Hun kom sikkert til å våkne snart. Mina nikket, og med tårer i øynene, sa vi hadet, og Trudy skysset meg ut, og inn i den svarte bilen deres.
Bilturen var lang, og jeg sov litt på veien. Hvor bodde de? Ville de adoptere meg ordentlig til slutt? Signere papirer? Foreløpig var jeg bare fosterbarnet deres. Trudy snakket om rommet mitt, og hvor fint det var på gården. Vent litt... Gård? Skulle jeg flytte til en gård ? Med dyr og kumøkk? Joda, det var bedre enn det iskalde rommet på barnehjemmet. Fred sang med på «ring of fire» eller noe sånt på bilradioen, en sånn gammel sang Phoebe syntes var urkomisk. Jeg for min del, skrudde på iPoden, og hørte på «Girl on fire» av Alicya Keys. Da vi var framme, måpte jeg bare. Gården bestod av tre hus, som stod i ring, på en måte. Gårdsplassen var raket, og midt i stod en hvit fontene med vannliljer på vannet, med en engel som sprutet vann ut av munnen. Bak fontenen, lå store beiter og jorder, der det beitet sauer og hester, og tre enslige kuer stod klemt sammen ved vanntrauet, med hodene dypt nedi det. Gresset der, var frodig og grønt, og noen smørblomster stakk opp her og der. Det ene huset, i midten, var hovedhuset. Det var gult, med hvitt tak og vinduskarmer. Det huset som lå til høyre i ringen, var rødt, med hvitt tak og karmer og dør. Jeg gjetter det var stallen. Og det siste var vel en bolig til stallgutter, eller noe. Jeg gikk rundt på gårdsplassen, og så meg rundt. Jeg merket såvidt at munnen min stod åpen. Trudy klemte skuldrene mine, og smilte. - Liker du det? Jeg nikket, og smilte til henne. Plutselig føk døren i hovedhuset opp, og en rødhåret rampunge kom løpende, og kastet seg i armene mine. Jeg bare stod stiv, og forskrekket over at hun klemte meg. Håret hennes var ildrødt, med et snev av Freds hårfarge i seg. Øynene var grønne, som Fred sine, og med et skjær av brunt i seg, fra Trudy. Som begge foreldrene, hadde hun fregner. Fregne-familie. Wohoo. Men jeg var den eneste uten fregner. Trudy løsnet grepet til jenta, og lo lavt. - Luka, dette er Paulina. Paulina, dette er Luka. Paulina smilte bredt, og viste fram en rad med bittesmå melketenner. De to framste tennene hadde nettopp falt ut. Jeg smilte, og trykket hånda hennes, før jeg sa «rommet mitt?» med tegnespråk. Trudy nikket. Heldigvis forstod hun tegnespråk! Hun tok veska mi fra meg, og gikk opp den lille trappen, inn inngangsdøren, og opp noen trapper til venstre. Trappetrinnene hadde mykt stoff på seg, så de knirket ikke det spor. Stor forskjell fra barnehjemmet. På veggene, mens vi gikk opp trappene, hang det malte bilder, av sånn jeg tror gården så ut i gamledager. Da var hovedhuset rødt, og fontenen var ikke der. Og så var det et malt bilde av en kattunge i en kopp. Så gikk Trudy bortover en lang gang med rom, som sikkert var til rideskole eller noe. Hun pekte på døren lengst borte. - Det er ditt rom. Bare pakk ut, gjør det du trenger, så kan du komme ned til middag. Greit? Jeg nikket, og skyndte meg inn, og lukket døren stille bak meg. Lukten av nyhet slo imot meg da jeg kom inn. Veggene var av lyst tre, og så ut som om de nettopp var pusset opp. Gulvet var teppegulv, og var mykt og varmt å gå på. Jeg begynte nesten å gråte. Så flott var dette. Sengen var mykt redd opp, med høye kanter rundt de to kortsidene, og den ene lange. Dynen hadde et blått trekk, og puten var likedan. En bamse med et hjerte i hendene lå på sengen. I hjertet stod det «vi er glade i deg, Luka!». Jeg snufset lavt, og la alt jeg eide rundt på forskjellige steder. De få plaggene jeg hadde i kommoden og klesskapet, tingene i skuffene på skrivebordet, og veska inn under senga. Så kledde jeg meg om, dro av sminken, og listet meg ned de enorme trappene.
Trudy lagde lasagne. Verdens beste. Og Fred tullet med meg og Paulina, og vi koste oss mye. Det virket som om de forstod, selv om jeg var stum som en sild.
Dagen etter, våknet jeg sakte, med trøttheten godt inn i kroppen. Jeg ville ikke stå opp enda, for sengen var så varm. Jeg hadde drømt om brannen. Igjen. Jeg var fortsatt svett, men jeg hadde blitt vant til det. Å drømme slik. Men det gjorde meg trist og lei, resten av dagen. Det banket forsiktig på døren, og Trudy stakk hodet inn. Hun smilte, men så trett ut. - Hei, Luka min, er du våken? Jeg nikket, og satte meg litt opp i sengen. Trudy kom og satte seg på sengen, og gav meg to brev. -Disse kom til deg idag tidlig, jeg håper ikke du blir lei deg av at det står «Luka Wrest», men vi kunne ikke gjøre noe med det.. Mumlet hun.
«Takk! Det gjør meg ikke noe!» Sa jeg på tegnespråk, og gav henne en klem. Trudy reiste seg. - Jeg lager litt frokost. Kom ned når du er klar.
Jeg åpnet sakte det ene brevet. Konvolutten var tykk og gul, og det ramlet ut et langt brev. Jeg startet å lese.
Kjære Luka.
Jeg vet du ikke vet om meg, akkurat nå.
Du husker meg sikkert ikke.
Men jeg må be deg, vær så snill!
Prøv å huske hva som skjedde,
den kvelden, 18 mai 1997.
Jeg venter på deg. Legg svaret under engelen
i fontenen, det er en liten luke der.
J.L
Jeg gispet, og la hånda for munnen. Hvem var denne personen? Hvordan visste han om brannen? Og datoen? Og om meg? Det var for sprøtt. Skjelvende åpnet jeg det andre brevet.
Hei, Luka.
Jeg savner deg allerede. Du er min beste venn for alltid!
Jeg håper du har fått det fint, og ja, merkelig nok,
får jeg lov til å besøke deg i sommer.
Gleder meg!
Hilsen Phoebe.
Jeg smilte, og tørket noen tårer. Hun var så skjønn sånn. Men tilbake til det andre. Den personen måtte ha vært der på en eller annen måte. De eneste som var der, var meg,mamma, pappa, broren min, James, og brannmennene. Da sannheten gikk opp for meg, hylte munnen min, men det kom ikke noe lyd. Det var James! Broren min! Ingen andre hadde jo visst om brannen. Han var i live. Og han var her. På gården, eller i nærheten. Jeg grep tegneblokken, rev ut et ark, og begynte å skrive svaret.
Hei James.
Jeg vet det er deg.
Hvor er du? Du må hjelpe meg!
Nå som jeg vet du lever,
klarer jeg ikke leve om jeg ikke finner seg.
Luka.
Det la jeg inn i en ny konvolutt, og skrev J.L utenpå. Sakte kledde jeg på meg, og gikk ned. Før jeg lot Trudy oppdage meg, listet meg meg ut, og la brevet i den luka James hadde snakket om. Så gikk jeg inn igjen. Trudy hadde laget pannekaker til frokost, og hadde pyntet med druer og eple rundt. Jeg spiste grådig, før jeg føk ut, og sa jeg ville hilse på dyrene, med tegnespråk. Trudy nikket, og smilte. Men istedet, gikk jeg opp på høyloftet, og satte meg til å tegne. Jeg tegnet gården, denne gangen. Så kom det en melding på den nye nokiaen min, og jeg hylte, uten lyd denne gangen også.
Hei Luka.
Phoebe døde dessverre igår.
Hun sovnet stille inn, og har det godt
nede i jorda nå. Jeg er så lei meg.
Mildred.
Jeg tutet, og rev alt rundt meg. Phoebe levde ikke mer. Hun var borte. Nå hadde jeg mistet henne også. Verdenen min gikk under. Nå betydde ingenting noe, lengre.
Jeg bare lå der. Lå der og var helt stille. Orket ikke spise. Orket ikke sove. Orket ikke leve. Phoebe. Bestevenninnen min. Hun som forstod meg. Hun kom jeg aldri til å se igjen. Jeg forstod det bare ikke. Var hun virkelig borte, eller var det bare Mildred som spøkte? Men nei, det trodde jeg ikke. Jeg tror hun var helt seriøs. Mildred var ikke av typen som spøkte.
Noen dager senere, var jeg fortsatt i sjokk. Unngikk alle. Var alene hele tiden. Jeg brukte tiden min på å møkke i boksen til Magic, en nydelig fullblodshoppe jeg passet. Plutselig banket det på boksdøren, og en nydelig gutt stod utenfor. Håret var langt til gutt og være, og øynene var brune, akkurat som håret. Han hadde store smilehull, og pene hvite tenner. - Hei. Jeg er William. Og du? Jeg skrev Luka i luften, og han nikket. - Ja! Fosterdattera til Trudy og Fred? Jeg nikket. Han stod og så på meg. - Vil du hjelpe meg med nybegynnerklassen? Du kan ri Magic. Jeg nikket, smilte stort, og gikk ut av boksen. Han dro meg ut, og fant Magic og enda en hest.
Vi stelte dem sammen, og lo og pratet. Eller, jeg skrev ord i luften, han forstod. Enkelt og greit. Og på ridetimen samarbeidet vi godt. Jeg forklarte for ham, han oversatte til de andre med den høye stødige stemmen sin. Han leget såret inni meg, som Phoebes død hadde laget. Vi var ett.
En dag kom han inn i boksen til Macig med et ark. Det så veldig spesiellt ut, og han smikte hemmelighetsfull da han gav det til meg. Jeg smilte varmt, og så på det.
Luka Wrest
Du har fått plass i
"Champion Foresr Jump", en terrengkonkurranse!
Starter 8. januar, klokken 08:59 presis.
Jeg gapte, og så på ham. "TULLER du?" Skrev jeg i luften. Han ristet på hodet, og lo. "Nei, du skal delta med Magic. Jeg har fulgt med!" Jeg hadde helt glemt brevet fra James. Når jeg gikk inn, sent om kvelden en dag litt etter at jeg hadde svart, passerte jeg fontenen, og husket på brevet. Jeg kjente under der, og merket at det ikke lå noe der. Trist gikk jeg opp på rommet mitt, og satte meg på pulten, og begynte å tegne William. Min William. Alt ved ham var liksom perfekt. Som om han kom fra en annen planet. Rommet luktet ikke nytt nå, det luktet varmt og hjemme. Og med et snev av kake-lukt. Sakte kledde jeg av meg, krøp inn i nattkjolen, og la meg i sengen. Da merket jeg noe som lå under dyna. Det var et brev! Jeg tok det kjapt fram, og så at det stod «Luka Wright» på det. Jeg åpnet det, og leste brevet.
Kjære Luka.
Takk for svar.
Ja, jeg skjønner du trenger meg.
Og jeg skal møte deg.
Bare ikke enda. Jeg kommer til deg,
klokken syv neste uke, om kvelden.
Vær klar.
James Lullaby.
Jeg gispet. Jeg skulle se ham igjen! Broren min! Han jeg nesten ikke husket. Han som hadde elsket meg. Han som hadde bodd i samme hus, nesten samme rom som meg. James. Han jeg savnet sånn.
Dagen etter, hadde jeg og William planlagt en ridetur, bare vi to. Vi red innover i skogen, og bare nøt hestenes rytme og fuglene som sang så lystig til oss.
Det luktet vår, og blomstene tittet fram fra vintersøvnen sin. Jeg tenkte på at jeg skulle ønske at jeg kunne snakke, og snudde meg til William for å si at jeg ønsket meg det. - Jeg ønsker.. Begynte jeg, men gispet. Jeg. Kunne. Snakke! Og gispe med lyd! William skrek av glede, så både Joker, som hans hest het, og Magic skvatt. - Luka, du kan snakke! Ropte han, og klappet i hendene som en glad unge på julaften. Denne gutten brydde seg faktisk om meg. Han stanset Joker, dro meg ned fra Magic, og kysset meg. Jeg ble overrasket, men lukket øynene og besvarte kysset hans. Nå var jeg komplett.
Trudy ble kjempeglad da jeg kunne snakke. Fred også. Paulina lo, og klemte meg, og ville spille ludo hele tiden, nå som jeg kunne snakke. Alle var glade på mine vegne, og vi sendte mail til barnehjemmet om det. Det eneste svaret vi fikk, var «Fint! Klem, Mildred.»
Den natten James skulle komme, lå jeg våken. Jeg var ikke det spor trøtt, og jeg ventet og ventet. Skulle han noen sinne komme? Eller hadde han glemt meg helt? Plutselig hørte jeg en stein som spratt mot vinduet. Jeg trakk på skuldrene, og fortsatte å lese i boka mi. Det var sikkert bare en skjære som hadde sluppet den. Så hørte jeg det enda en gang, og trodde det var noen rampeunger. Jeg gikk bort og åpnet det, men skvatt tilbake da en skikkelse hoppet inn i rommet. - Gå ut! Skrek jeg, og fektet med armene. Men personen bare grep rundt dem, og sjj-et på meg. - Luka, det er meg! Hvisket James, og jeg hylte lavt, før jeg kastet meg om halsen på ham, samtidig som jeg fikk lyset på. Han var nydelig. Like fin som jeg husket. Blondt hår som mitt, blå øyne som mine.. Han var som en gutte-verson av meg. Han smilte, og klemte meg. - Kan du snakke likevel? - Ja, sa jeg. - Jeg merket det i dag tidlig. Han klemte meg, og kysset meg på hodet. Øynene hans var blanke, og han lo lavt. "Jeg trodde aldri jeg skulle få se deg igjen.." Mumlet han. Jeg klemte ham bare, og boret ansiktet i brystkassen hans. - Jeg kan besøke deg så ofte du vil, bare ring meg. Han stakk en lapp med et nummer i lommen min, og hoppet ut igjen av vinduet. Jeg smilte lykkelig, og sovnet pladask i sengen min.
Epilog:
Jeg visste det så snart jeg kjente dem inni meg. Han, og henne. Barna mine. Jeg elsket dem allerede, selv om de ikke ble født før om noen uker. William syntes jenta skulle hete Nira. Jeg likte det. Det minnet meg om vår. Og guten syntes jeg skulle hete Liam. Det var så koselig og lunt. James kom ofte på besøk, og gav oss babyklær og fine gaver. Jeg hadde et godt liv nå, og visste endelig hvor mamma og pappa sin grav var. De var begravet, med litt av asken til huset også. Med det, var de på en måte knyttet til det på en god måte.
Jeg håpte dette kom til å vare evig.
Men selv jeg visste det ikke kom til å gjøre det.
Lite visste jeg om hva som kom til å skje, om nøyaktig tre år fra idag.
L.W.L
Life in the black
Prolog:
Jeg husket nesten ingenting. Bare varmen. Og mammas skrik.
Og følelsen av å aldri komme seg ut. Og et stille vindpust.
Så var alt over. Men det jeg hørte, som ingen andre hørte, var ham.
Ham, som ropte navnet mitt ut i natten.
1.
Raskt gikk jeg forbi de andre, og hastet mot trappene. Frykten for å bli oppdaget, satt fortsatt i meg. Det som hadde skjedd for ti minutter siden, kom aldri til å skje igjen. Det hadde jeg lovet meg selv. Som alltid, knirket trappetrinnene svikefullt under meg. Og selvfølgelig lå rommet mitt i tredje etasje. Men jeg tok snarveien, inn kottet, opp den hemmelige luka, og inn på mitt og Phoebes rom. Rommet var ikke særlig stort, men det holdt for oss. Sengene var av lyst tre, og madrassene var myke og deilige å sove på. Dynetrekkene var lilla. Guttenes var blått. Et lysegrønt teppe lå på gulvet mellom sengene, som stod inntil hver sin vegg. Phoebes ved venstre, og min til høyre for døren. Hun hadde skråtak over sin seng, noe jeg misunte henne. Et fint karnappvindu var mellom sengene. Der pleide jeg å sitte om kveldene, og tegne følelsene mine, etter dagen som hadde gått. Jeg, heter Luka. Bare Luka. Barnehjemmet så ikke en grunn til å gi meg etternavn. Fordi de mente jeg var et missfoster. Akkurat som Phoebe. Utmattet sank jeg ned på sengen min, og dro ut strikket i håret, sånn at det falt løst nedover til lårene mine. Det virket nesten redd, håret mitt også. Hadde jeg kunnet, hadde jeg bare skreket. Men det kan jeg ikke. Jeg er nemlig stum. Det hadde skjedd i brannen, for tretten år siden. Jeg var knapt fylt to, og sov søtt i sengen min på rommet mitt, i huset til den biologiske familien min. Men da var selvfølgelig mamma så stresset, at hun hadde mistet en brennende fyrstikk rett ned på teppet, som straks hadde tatt fyr, siden pappa hadde sølt spriten sin utover det igår, da han var full. Brannen slikket seg innover mot kjøkkenet, der han sov med flasken i hånda. Den slukte ham helt. Mamma føk opp, vekket broren min, og dro meg ut av senga. Men det var for sent. Brannen hadde stengt oss inne. Vi ante ikke hvor broren min var, om han hadde kommet seg unna, eller om brannen hadde spist ham også. Men mamma, hun var redd. Hun skalv over hele kroppen, og hvisket at hun elsket meg, om og om igjen i øret mitt. Jeg bare ropte, og ville vekk fra den stekende varmen. Så hørtes sirenene utenfor, og mamma åpnet vinduet på gløtt. Hun fikk kastet meg ned til brannmennene, men da var det for sent. Brannen hadde nådd henne. Det var alt Mina hadde fortalt meg. Hun begynte å gråte hver gang. Men jeg hadde også mistet en finger. For da mamma snudde meg kvikt rundt, i den retningen vinduet var, sneiet fingeren min borti flammene, og ble satt fyr på. Brannmennene slukket brannen på fingeren min, men den var helt ødelagt. De måtte kappe den rett av. Så sendte de meg bare til barnehjemmet, og her har jeg vert stuck siden. Sammen med Phoebe. Men nok om det. Skjelvende trakk jeg den lille pappesken ut av jakken, og så skjulende på den. Hadde det ikke vært for at Mina hadde hatt bursdag, hadde jeg aldri i verden gjort dette. Aldri. Plutselig ramlet Phoebe inn døren, og falt så lang hun var utover gulvet.
Jeg reiste meg, og gikk bort til henne, og la hånden på skulderen hennes.- Jada, det går bra, sukket hun, og reiste seg. Jeg kunne se det hvite i øynene hennes som avslørte at hun var blind. Jeg smilte, og tok esken til henne, sånn at hun kunne kjenne på den. - Bra, da blir Mina glad!
Hvis du lurer på hvem Mina er, så er det det mest fantastiske mennesket som finnes for meg og Phoebe. Her på barnehjemmet, blir hvert rom, tildelt en «rom-mamma» for å passe oss, vaske, stelle, og alt det en mor skulle gjøre. Og vår, var Mina. Hun elsket oss som sine egne barn, og mente slettes ikke at vi var missfostre, som Mildred, bestyrerinnen her, mente. Og nå, runget Mildreds stemme ut i høyttalerne i gangen. «Lunsj, alle sammen. Jeg har også en ting å fortelle dere!» Det ble stille. Phoebe var den første som brøt stillheten. - Eh, skal vi gå, Luka? Jeg nikket, og tok hånden hennes. Vi forstod hverandre fult. Selv om hun ikke så meg, og jeg ikke kunne snakke til henne. Vi var som tvillinger og tankelesere. Igjen, knirket trappen under oss. Vi var vant til det. Det var bare jeg som visste om snarveien, så jeg brukte den aldri når jeg hadde tilskuere. Phoebe bet seg i leppa, og holdt meg hardt i armen. Vi hadde hørt i tonen i Mildreds stemme, at hun var anstreng og stresset. Det betydde alltid noe. Jeg holdt meg hardt i Phoebe, og var engstelig, jeg også. Når vi kom ned, hørte vi de hånende ordene, som ble slengt mot oss, som tusen ganger før. «Nerder!» «Missfostre!»,«Idioter!»,«Dere burde ikke leve!». Sånne ord hørte vi hver dag. Men vi bare ignorerte det, og gikk forbi de andre, strakt mot spisesalen. Vi var sterke sammen. Da klarte vi alt. Hun og jeg. Spisesalen lignet egentlig ganske mye på spisesalen i Harry Potter, lange trebord, med benker til, og pene lamper som hang i taket over oss. Det luktet mat, og jeg hørte skravling fra de elevene som satt der fra før. Til lunsj, var det tomatsuppe med ristet brød. Mildred gav oss nå mat. Jeg og Phoebe spiste grådig, for vi fikk alltid lite frokost, sånn at det kunne bli mer til lunsj og middag. Så hørte vi et kremt, og så Mildred stå på podiet foran bordene, med mikrofonen godt plantet foran munnen. Hun hadde på seg en lyseblå bluse, med en lilla jakke, og et lilla skjørt til. Det blonde håret, var godt synlig, selv om det meste ble gjemt under en lilla hatt. Jada, denne damen var glad i lilla og blått. Men nå hadde hun, i det ellers smilende fjeset, rynker i pannen, og stram munn. - Ja, ikveld, sånn nøyaktig sytten minutter over sju, kommer det et par for å adoptere. Jeg vil dere skal ta på det fineste dere har, og pynte dere. Så stiller dere opp på en rekke på podiet her, ca tre minutter før. Er det oppfattet? Bjeffet hun kort. Alle barna nikket, og svarte «oppfattet frøken Pierce!». Ja, for vi kalte henne aldri Mildred. Det likte hun ikke. Jeg og Phoebe sjanglet opp i tredje etasje igjen, med harde ansikter. Vi visste det, begge to. Paret kom bare til å velge brunetter, som Gina, eller rødhårete som Ruby. Ikke oss. Missfostrene. For hvem ville vel ha en jente som ikke kunne snakke, eller en jente som ikke så noen ting? Ja, sånn gikk det. For hvert par som tok med seg noen andre hjem, sank håpet om at det en dag var oss som gikk lykkelig hånd i hånd med de nye foreldrene våre...
Så derfor var den vi klamret oss til hverandre, og gråt i karnappvinduet. Vi sluttet ikke, før Mina kom hastende inn i rommet, med nye dynetrekk, laken, og putevar. Hun stanset midt på gulvet, og så medfølende på oss. Hun slapp alt hun hadde rett ned, og satte seg mellom oss, og holdt rundt oss. Sånn satt vi en stund, i den kalde brisen. Men så kremtet Mina, og reiste seg. - Skal vi sitte her og sture, eller skal vi ordne sengene deres? Vi fniste lavt, og Phoebe sa: Jeg tror vi tar sengene, jeg. Og det gjorde vi. Tok av det gamle lilla trekket, og tok på et nytt. Så smilte Mina, og forsvant ut døren. Så satt vi igjen. Alene.
2:
Klokka var tretten minutter på sju. Jeg og Phoebe var klare. Jeg, hadde krøllet håret, og tatt det opp i en topp. Snakebiten var rensa, og jeg hadde tatt på meg en lyseblå kjole, med glitter på. Et bredt belte med en sløyfe på høre hofte, strakte seg rundt midjen min. Phoebe var nydelig. Lik kjole som meg, bare i sort, og hun hadde det lange sorte håret krøllet, ned til midjen hennes, og litt av det var dratt tilbake langs siden, og festet med en sløyfe bak. Vi pustet dypt, og gikk sakte ned. Heldigvis brydde ingen seg om å håne oss nå. De var for opptatt av tanken på bli adoptert. Vi gikk, som Mildred hadde befalt, inn i Harry Potter – spisesalen igjen, og stilte oss på rekken. Vi kunne nesten høre hjerteslagene til de andre her inne, og den nervøse hviskingen. Matlukten var fullstendig forsvunnet, men istedet luktet det støv og metall. Jeg så at alle var nervøse. Og uvanlig stille. Så kom Mildred, og rettet på de som stod for lut i ryggen, med ansiktet ned, eller med hendene i lomma. Jeg og Phoebe stod lengst unna. Hun så på oss, og hevet hodet. - Ikke vær forberedt på noe, dere blir ikke adoptert uansett. Med det, gikk hun for å møte de nye foreldrene til en i salen her. Jeg bare lengtet enda mer etter å bli adoptert da jeg så dem. Damen hadde brunt skulderlangt hår, som var utrolig tykt. Øynene var brune, og hadde det snilleste uttrykket i verden. Og det var fregner rundt den spisse nesen hennes, også. Noen svarte briller, toppet det hele. Mannen så like snill ut. Han hadde rødbrunt bustete hår, med grønne tillitsfulle øyne. Man kunne se musklene bule ut under den lyseblå skjorten. Han så utrolig snill ut, og var sikkert en far som var glad i barna sine. Mildred slo ut med hånden mot oss. - Dette er alle barna på barnehjemmet! Dere kan gå og se på dem, og spørre dem om hva dere vil. Dere kan hviske til meg hvem dere vil ha, så kan dere hente han eller henne imorgen tidlig, klokken sju presis. Damen startet ved venstre rekkehalvdel, der guttene stod. Og mannen ved høyre, der vi stod. Da han kom til oss, gjemte Phoebe seg bak meg. Han smilte varmt, og øynene lyste. - Hva heter dere da? Da verken jeg eller Phoebe svarte, sa Karoline med hånende stemme: Hun blonde er Luka, og hun er stum. Hun kinesiske er Phoebe, og hun er blind. Ikke ta dem, de er bare problembarn. Mannen nikket til oss, og fortsatte bortover. Da Damen kom til oss, turte Phoebe og kikke fram fra bak meg. Damen gav oss en varm mammaklem, og smilte vennlig. - Hei, jenter! Jeg heter Trudy. Phoebe, kjente på fjeset hennes, og smilte svakt. - Jeg heter Phoebe. Og hun heter Luka. Jeg smilte bare, og stod stiv som en stokk. Damen nikket, og gikk videre. Jeg snufset litt, og tørket vekk en enslig tåre i øyekroken med genseren. Jeg likte dem, så det kom til å bli vondt å se dem dra med Karoline, Ruby eller Ella. Eller noen av de andre. Det tror jeg Phoebe også syntes, der hun strigråt vedsiden av meg. Etter at de hadde kikket på oss, ble vi beordret opp på rommet, der Mina med en trist mine måtte låse, etter en ordre fra Mildred. Alle ble låst inne. Med en nervøs stemning i rommet, og følelsen av tristhet.
Jeg tasset stille bort til karnappvinduet, og satte meg til å tegne. Jeg gispet høyt da jeg så hva jeg hadde tegnet. Jeg hadde tegnet Trudy, Phoebe, Mina og Fred, som er fosterfaren min, i en sirkel. Bare ansiktene. Med et uttrykk som sa: Dette er din feil, Luka.
Da jeg og Phoebe lå i sengene våre, klare til å sove, ble døren låst opp. Vi forventet å se Mina komme inn, å si at hun var glad i oss, og gi oss en nattaklem. Men det var ikke henne. Det var Mildred. Hun så sur ut, og stod med armene i kors. - Luka, de vil adoptere deg. Hjertet mitt stanset. Det ble helt stille. Bare en utålmodig skjære utenfor, kunne høres. Den, og Phoebes stille gråt. De. Snille. Folkene. Ville. Adoptere. Meg. På ekte! Nå gråt jeg også. Stille. Mildred himlet med øynene, og lo lavt. - Du skal komme til MITT kontor, klokken seks presis imorgen. Med det, trampet hun ut, og smalt døren igjen bak seg. Det ble enda tristere da hun låste. Igjen. Hun trodde visst at vi ville stikke av. Jeg tasset over det iskalde gulvet, og la meg i sengen til Phoebe. Bestevennen min. Den eneste unntatt Mina som forstod meg best. Hun klamret seg inntil meg, og gråt og gråt. Sånn sovnet vi. I hverandres armer.
3:
Klokken kvart på seks våknet jeg. Jeg klarte å lirke meg ut av Phoebes grep uten at hun våknet, før jeg kledde på meg den lyseblå løse silketoppen min, og dongeribuksen med høyt liv. Sokkene trakk jeg på meg når jeg satt i karnappvinduet, med tegneblokken og pennalet mit vedsiden av. Så tegnet jeg. Med lukkede øyne, og følelsen av at jeg forrådte Phoebe og Mina. Så åpnet jeg øynene. Jeg hadde tegnet Phoebe, som gråt. Åh, som jeg hatet det. Sakte la jeg tegneblokken, pennalet, og alle eiendelene jeg hadde, i den lille skinnveska mi. Jeg hadde ikke mye. Bare et par ting Mildred mente var søppel, men som betød alt for meg. Jeg visste Phoebe aldri ville slippe meg, hvis jeg vekket henne, så derfor skrev jeg en lapp til henne, som Mina kunne lese for henne.
Kjære Phoebe.
Når du ser dette brevet, sitter jeg trolig i bilen
med Trudy og Fred på vei til mitt nye hjem.
Jeg lover å skrive brev hver dag til deg og Mina, og jeg lover
at jeg aldri skal glemme deg. Jeg er så utrolig glad i deg.
Du er min beste venn. Jeg håper du tilgir meg for å forlate deg sånn,
og at du vil komme på besøk til meg i sommerferien.
Kjærlig hilsen, Luka.
Det la jeg forsiktig i hånda hennes, og listet meg ut med skoene og veska i hånda.
Da jeg banket på hos Mildred, var klokka ett minutt over seks. Og hun ble forbanna på meg. - Du er ett minutt og tre sekunder for sein! Bjeffet hun. Jeg nikket svakt, og sa «Phoebe» med tegnespråket. Hun sukket. - Ja, selvfølgelig. Nå, er du klar? Jeg nikket, og viste fram veska. Så pekte hun på badet, og snøftet. - Ta en dusj, så skal stylisten min ordne deg. Jeg nikket, turte ikke gjøre motstand, siden hun var irritert nok allerede. Badet hennes var nydelig. Det var hvite fliser i veggene, og bittesmå rødrosa roser var malt inn i dem. Gulvet hadde varmekabler, det var ikke det minste kaldt, som på mitt og Phoebes gamle rom. Dusjen var sort, og da jeg trådte inn i den, sa en elektrisk stemme: Varmt eller kaldt vann? -Varmt! Sa jeg, og snart var jeg omringet av deilig varmt vann. Dusjen gav meg tid til å tenke, og til å gråte litt. Hvordan skulle Phoebe klare seg alene? Nå som hun kom til å bli mobbet uten meg ved sin side? Heldigvis hadde hun Mina, men var det nok til å beskytte henne? Nei, jeg ville ikke tenke på det nå. Jeg burde være glad for at jeg endelig ble adoptert! Av noen snille folk, også. Da jeg var ferdig, tørket jeg meg med det røde håndkleet med en snirklet M-bokstav i gull var sydd inn i høyre hjørne. Så tok jeg igjen klærne på, og tasset ut til Mildred. Hun nikket, og smilte kort for en gangs skyld. Så dyttet hun meg inn i rommet vedsiden av, og ned i en stol. Så kom stylisten hennes, og fikset håret mitt, sminket meg, og trakk på meg hvite hansker, for å skjule den manglende fingeren min. Jeg skjønte ikke meningen med det. Nå var klokka sju. Nå var Trudy og Fred her for å hente meg. Jeg gikk skjelvende, med veska i hånda ned trappen, og bort til døren. Der stod de. Trudy og Fred. Fred hadde på seg en hvit skjorte, og en vanlig dongeribukse. Trudy hadde på seg en lilla kjole, men en hvit jakke utenpå. Hun smilte varmt, og åpnet armene, sånn at jeg kunne løpe inn i dem. Hun holdt meg inntil seg, og hvisket at jeg var nydelig. Fred nøyet seg med å klappe meg på hodet. Så sa jeg hadet til Mina, og hvisket til henne om brevet i Phoebes hånd. Hun kom sikkert til å våkne snart. Mina nikket, og med tårer i øynene, sa vi hadet, og Trudy skysset meg ut, og inn i den svarte bilen deres.
Bilturen var lang, og jeg sov litt på veien. Hvor bodde de? Ville de adoptere meg ordentlig til slutt? Signere papirer? Foreløpig var jeg bare fosterbarnet deres. Trudy snakket om rommet mitt, og hvor fint det var på gården. Vent litt... Gård? Skulle jeg flytte til en gård ? Med dyr og kumøkk? Joda, det var bedre enn det iskalde rommet på barnehjemmet. Fred sang med på «ring of fire» eller noe sånt på bilradioen, en sånn gammel sang Phoebe syntes var urkomisk. Jeg for min del, skrudde på iPoden, og hørte på «Girl on fire» av Alicya Keys. Da vi var framme, måpte jeg bare. Gården bestod av tre hus, som stod i ring, på en måte. Gårdsplassen var raket, og midt i stod en hvit fontene med vannliljer på vannet, med en engel som sprutet vann ut av munnen. Bak fontenen, lå store beiter og jorder, der det beitet sauer og hester, og tre enslige kuer stod klemt sammen ved vanntrauet, med hodene dypt nedi det. Gresset der, var frodig og grønt, og noen smørblomster stakk opp her og der. Det ene huset, i midten, var hovedhuset. Det var gult, med hvitt tak og vinduskarmer. Det huset som lå til høyre i ringen, var rødt, med hvitt tak og karmer og dør. Jeg gjetter det var stallen. Og det siste var vel en bolig til stallgutter, eller noe. Jeg gikk rundt på gårdsplassen, og så meg rundt. Jeg merket såvidt at munnen min stod åpen. Trudy klemte skuldrene mine, og smilte. - Liker du det? Jeg nikket, og smilte til henne. Plutselig føk døren i hovedhuset opp, og en rødhåret rampunge kom løpende, og kastet seg i armene mine. Jeg bare stod stiv, og forskrekket over at hun klemte meg. Håret hennes var ildrødt, med et snev av Freds hårfarge i seg. Øynene var grønne, som Fred sine, og med et skjær av brunt i seg, fra Trudy. Som begge foreldrene, hadde hun fregner. Fregne-familie. Wohoo. Men jeg var den eneste uten fregner. Trudy løsnet grepet til jenta, og lo lavt. - Luka, dette er Paulina. Paulina, dette er Luka. Paulina smilte bredt, og viste fram en rad med bittesmå melketenner. De to framste tennene hadde nettopp falt ut. Jeg smilte, og trykket hånda hennes, før jeg sa «rommet mitt?» med tegnespråk. Trudy nikket. Heldigvis forstod hun tegnespråk! Hun tok veska mi fra meg, og gikk opp den lille trappen, inn inngangsdøren, og opp noen trapper til venstre. Trappetrinnene hadde mykt stoff på seg, så de knirket ikke det spor. Stor forskjell fra barnehjemmet. På veggene, mens vi gikk opp trappene, hang det malte bilder, av sånn jeg tror gården så ut i gamledager. Da var hovedhuset rødt, og fontenen var ikke der. Og så var det et malt bilde av en kattunge i en kopp. Så gikk Trudy bortover en lang gang med rom, som sikkert var til rideskole eller noe. Hun pekte på døren lengst borte. - Det er ditt rom. Bare pakk ut, gjør det du trenger, så kan du komme ned til middag. Greit? Jeg nikket, og skyndte meg inn, og lukket døren stille bak meg. Lukten av nyhet slo imot meg da jeg kom inn. Veggene var av lyst tre, og så ut som om de nettopp var pusset opp. Gulvet var teppegulv, og var mykt og varmt å gå på. Jeg begynte nesten å gråte. Så flott var dette. Sengen var mykt redd opp, med høye kanter rundt de to kortsidene, og den ene lange. Dynen hadde et blått trekk, og puten var likedan. En bamse med et hjerte i hendene lå på sengen. I hjertet stod det «vi er glade i deg, Luka!». Jeg snufset lavt, og la alt jeg eide rundt på forskjellige steder. De få plaggene jeg hadde i kommoden og klesskapet, tingene i skuffene på skrivebordet, og veska inn under senga. Så kledde jeg meg om, dro av sminken, og listet meg ned de enorme trappene.
Trudy lagde lasagne. Verdens beste. Og Fred tullet med meg og Paulina, og vi koste oss mye. Det virket som om de forstod, selv om jeg var stum som en sild.
Dagen etter, våknet jeg sakte, med trøttheten godt inn i kroppen. Jeg ville ikke stå opp enda, for sengen var så varm. Jeg hadde drømt om brannen. Igjen. Jeg var fortsatt svett, men jeg hadde blitt vant til det. Å drømme slik. Men det gjorde meg trist og lei, resten av dagen. Det banket forsiktig på døren, og Trudy stakk hodet inn. Hun smilte, men så trett ut. - Hei, Luka min, er du våken? Jeg nikket, og satte meg litt opp i sengen. Trudy kom og satte seg på sengen, og gav meg to brev. -Disse kom til deg idag tidlig, jeg håper ikke du blir lei deg av at det står «Luka Wrest», men vi kunne ikke gjøre noe med det.. Mumlet hun.
«Takk! Det gjør meg ikke noe!» Sa jeg på tegnespråk, og gav henne en klem. Trudy reiste seg. - Jeg lager litt frokost. Kom ned når du er klar.
Jeg åpnet sakte det ene brevet. Konvolutten var tykk og gul, og det ramlet ut et langt brev. Jeg startet å lese.
Kjære Luka.
Jeg vet du ikke vet om meg, akkurat nå.
Du husker meg sikkert ikke.
Men jeg må be deg, vær så snill!
Prøv å huske hva som skjedde,
den kvelden, 18 mai 1997.
Jeg venter på deg. Legg svaret under engelen
i fontenen, det er en liten luke der.
J.L
Jeg gispet, og la hånda for munnen. Hvem var denne personen? Hvordan visste han om brannen? Og datoen? Og om meg? Det var for sprøtt. Skjelvende åpnet jeg det andre brevet.
Hei, Luka.
Jeg savner deg allerede. Du er min beste venn for alltid!
Jeg håper du har fått det fint, og ja, merkelig nok,
får jeg lov til å besøke deg i sommer.
Gleder meg!
Hilsen Phoebe.
Jeg smilte, og tørket noen tårer. Hun var så skjønn sånn. Men tilbake til det andre. Den personen måtte ha vært der på en eller annen måte. De eneste som var der, var meg,mamma, pappa, broren min, James, og brannmennene. Da sannheten gikk opp for meg, hylte munnen min, men det kom ikke noe lyd. Det var James! Broren min! Ingen andre hadde jo visst om brannen. Han var i live. Og han var her. På gården, eller i nærheten. Jeg grep tegneblokken, rev ut et ark, og begynte å skrive svaret.
Hei James.
Jeg vet det er deg.
Hvor er du? Du må hjelpe meg!
Nå som jeg vet du lever,
klarer jeg ikke leve om jeg ikke finner seg.
Luka.
Det la jeg inn i en ny konvolutt, og skrev J.L utenpå. Sakte kledde jeg på meg, og gikk ned. Før jeg lot Trudy oppdage meg, listet meg meg ut, og la brevet i den luka James hadde snakket om. Så gikk jeg inn igjen. Trudy hadde laget pannekaker til frokost, og hadde pyntet med druer og eple rundt. Jeg spiste grådig, før jeg føk ut, og sa jeg ville hilse på dyrene, med tegnespråk. Trudy nikket, og smilte. Men istedet, gikk jeg opp på høyloftet, og satte meg til å tegne. Jeg tegnet gården, denne gangen. Så kom det en melding på den nye nokiaen min, og jeg hylte, uten lyd denne gangen også.
Hei Luka.
Phoebe døde dessverre igår.
Hun sovnet stille inn, og har det godt
nede i jorda nå. Jeg er så lei meg.
Mildred.
Jeg tutet, og rev alt rundt meg. Phoebe levde ikke mer. Hun var borte. Nå hadde jeg mistet henne også. Verdenen min gikk under. Nå betydde ingenting noe, lengre.
Jeg bare lå der. Lå der og var helt stille. Orket ikke spise. Orket ikke sove. Orket ikke leve. Phoebe. Bestevenninnen min. Hun som forstod meg. Hun kom jeg aldri til å se igjen. Jeg forstod det bare ikke. Var hun virkelig borte, eller var det bare Mildred som spøkte? Men nei, det trodde jeg ikke. Jeg tror hun var helt seriøs. Mildred var ikke av typen som spøkte.
Noen dager senere, var jeg fortsatt i sjokk. Unngikk alle. Var alene hele tiden. Jeg brukte tiden min på å møkke i boksen til Magic, en nydelig fullblodshoppe jeg passet. Plutselig banket det på boksdøren, og en nydelig gutt stod utenfor. Håret var langt til gutt og være, og øynene var brune, akkurat som håret. Han hadde store smilehull, og pene hvite tenner. - Hei. Jeg er William. Og du? Jeg skrev Luka i luften, og han nikket. - Ja! Fosterdattera til Trudy og Fred? Jeg nikket. Han stod og så på meg. - Vil du hjelpe meg med nybegynnerklassen? Du kan ri Magic. Jeg nikket, smilte stort, og gikk ut av boksen. Han dro meg ut, og fant Magic og enda en hest.
Vi stelte dem sammen, og lo og pratet. Eller, jeg skrev ord i luften, han forstod. Enkelt og greit. Og på ridetimen samarbeidet vi godt. Jeg forklarte for ham, han oversatte til de andre med den høye stødige stemmen sin. Han leget såret inni meg, som Phoebes død hadde laget. Vi var ett.
En dag kom han inn i boksen til Macig med et ark. Det så veldig spesiellt ut, og han smikte hemmelighetsfull da han gav det til meg. Jeg smilte varmt, og så på det.
Luka Wrest
Du har fått plass i
"Champion Foresr Jump", en terrengkonkurranse!
Starter 8. januar, klokken 08:59 presis.
Jeg gapte, og så på ham. "TULLER du?" Skrev jeg i luften. Han ristet på hodet, og lo. "Nei, du skal delta med Magic. Jeg har fulgt med!" Jeg hadde helt glemt brevet fra James. Når jeg gikk inn, sent om kvelden en dag litt etter at jeg hadde svart, passerte jeg fontenen, og husket på brevet. Jeg kjente under der, og merket at det ikke lå noe der. Trist gikk jeg opp på rommet mitt, og satte meg på pulten, og begynte å tegne William. Min William. Alt ved ham var liksom perfekt. Som om han kom fra en annen planet. Rommet luktet ikke nytt nå, det luktet varmt og hjemme. Og med et snev av kake-lukt. Sakte kledde jeg av meg, krøp inn i nattkjolen, og la meg i sengen. Da merket jeg noe som lå under dyna. Det var et brev! Jeg tok det kjapt fram, og så at det stod «Luka Wright» på det. Jeg åpnet det, og leste brevet.
Kjære Luka.
Takk for svar.
Ja, jeg skjønner du trenger meg.
Og jeg skal møte deg.
Bare ikke enda. Jeg kommer til deg,
klokken syv neste uke, om kvelden.
Vær klar.
James Lullaby.
Jeg gispet. Jeg skulle se ham igjen! Broren min! Han jeg nesten ikke husket. Han som hadde elsket meg. Han som hadde bodd i samme hus, nesten samme rom som meg. James. Han jeg savnet sånn.
Dagen etter, hadde jeg og William planlagt en ridetur, bare vi to. Vi red innover i skogen, og bare nøt hestenes rytme og fuglene som sang så lystig til oss.
Det luktet vår, og blomstene tittet fram fra vintersøvnen sin. Jeg tenkte på at jeg skulle ønske at jeg kunne snakke, og snudde meg til William for å si at jeg ønsket meg det. - Jeg ønsker.. Begynte jeg, men gispet. Jeg. Kunne. Snakke! Og gispe med lyd! William skrek av glede, så både Joker, som hans hest het, og Magic skvatt. - Luka, du kan snakke! Ropte han, og klappet i hendene som en glad unge på julaften. Denne gutten brydde seg faktisk om meg. Han stanset Joker, dro meg ned fra Magic, og kysset meg. Jeg ble overrasket, men lukket øynene og besvarte kysset hans. Nå var jeg komplett.
Trudy ble kjempeglad da jeg kunne snakke. Fred også. Paulina lo, og klemte meg, og ville spille ludo hele tiden, nå som jeg kunne snakke. Alle var glade på mine vegne, og vi sendte mail til barnehjemmet om det. Det eneste svaret vi fikk, var «Fint! Klem, Mildred.»
Den natten James skulle komme, lå jeg våken. Jeg var ikke det spor trøtt, og jeg ventet og ventet. Skulle han noen sinne komme? Eller hadde han glemt meg helt? Plutselig hørte jeg en stein som spratt mot vinduet. Jeg trakk på skuldrene, og fortsatte å lese i boka mi. Det var sikkert bare en skjære som hadde sluppet den. Så hørte jeg det enda en gang, og trodde det var noen rampeunger. Jeg gikk bort og åpnet det, men skvatt tilbake da en skikkelse hoppet inn i rommet. - Gå ut! Skrek jeg, og fektet med armene. Men personen bare grep rundt dem, og sjj-et på meg. - Luka, det er meg! Hvisket James, og jeg hylte lavt, før jeg kastet meg om halsen på ham, samtidig som jeg fikk lyset på. Han var nydelig. Like fin som jeg husket. Blondt hår som mitt, blå øyne som mine.. Han var som en gutte-verson av meg. Han smilte, og klemte meg. - Kan du snakke likevel? - Ja, sa jeg. - Jeg merket det i dag tidlig. Han klemte meg, og kysset meg på hodet. Øynene hans var blanke, og han lo lavt. "Jeg trodde aldri jeg skulle få se deg igjen.." Mumlet han. Jeg klemte ham bare, og boret ansiktet i brystkassen hans. - Jeg kan besøke deg så ofte du vil, bare ring meg. Han stakk en lapp med et nummer i lommen min, og hoppet ut igjen av vinduet. Jeg smilte lykkelig, og sovnet pladask i sengen min.
Epilog:
Jeg visste det så snart jeg kjente dem inni meg. Han, og henne. Barna mine. Jeg elsket dem allerede, selv om de ikke ble født før om noen uker. William syntes jenta skulle hete Nira. Jeg likte det. Det minnet meg om vår. Og guten syntes jeg skulle hete Liam. Det var så koselig og lunt. James kom ofte på besøk, og gav oss babyklær og fine gaver. Jeg hadde et godt liv nå, og visste endelig hvor mamma og pappa sin grav var. De var begravet, med litt av asken til huset også. Med det, var de på en måte knyttet til det på en god måte.
Jeg håpte dette kom til å vare evig.
Men selv jeg visste det ikke kom til å gjøre det.
Lite visste jeg om hva som kom til å skje, om nøyaktig tre år fra idag.
L.W.L
_________________________________________________________________________________
Og så skal jeg på en kul dansekveld idag, sammen med min gode venn Nora.. <3
Da ser jeg kanskje (PIP) som jeg kaller noen gutter jeg liker... Jeg er jo sammen med en, men jeg vil liksom ikke være fengslet. Jeg elsker jo ham jeg er sammen med, men.. Ja.
Klem fra meg!
tirsdag 12. mars 2013
Tanna = BORTE!! (og andre LITT merkelige saker..)
Ja, som overskriften sier, så har jeg tatt vekk tanna!! Dro på legevakta igår, og fikk ut to tenner!! Ha ha, den derre suge-greia sugde opp den ene... OwO
Men ja..
Herregud, jeg er helt sånn (OMG!!OMG!!), for idag på skolen fikk vi et ark om hvilket språk vi ville ha som fag på ungdomsskolen :D
Jeg valgte fransk, og er veldig fornøyd med valget mitt. Kan ni på fransk, det er NØFF xD
LoL, det er jo enkelt, da..
Nå har jeg sittet meg ned for å skrive til dere, og takker for alle sidevisninger! :)
Glad i dere<3
Klem fra meg!
Men ja..
Herregud, jeg er helt sånn (OMG!!OMG!!), for idag på skolen fikk vi et ark om hvilket språk vi ville ha som fag på ungdomsskolen :D
Jeg valgte fransk, og er veldig fornøyd med valget mitt. Kan ni på fransk, det er NØFF xD
LoL, det er jo enkelt, da..
Nå har jeg sittet meg ned for å skrive til dere, og takker for alle sidevisninger! :)
Glad i dere<3
Klem fra meg!
lørdag 9. mars 2013
Eyyo! I'm back again!
Ja.. Nå har jeg jo ikke skrevet på nesten en hel uke, og det kribler i hele kroppen etter å blogge til dere!
Oppgaven var at vi skulle ha med oss en skriveblokk hvor enn vi gikk, og notere ned morsomme samtaler, følelser osv.
Så det har jeg gjort, da.
Her om dagen, går jeg rundt og depper. Uten grunn, egentlig. Ungdommens skjønne natur.. Ha ha, neida. Humørsvingninger, for dere som liker å si det sånn.
Det ene øyeblikket spretter jeg rundt som en glad hundevalp, i det neste tuter jeg som en ugle som har mistet sin store kjærlighet. Ja, høres sikkert rart ut.
Men..
Jeg bare lurer på, er det ikke flere som kommenterer en Malene? Det er bare å skrive... Jeg biter ikke, bare kommenter!
Så har jo søsteren min hatt bursdag. Hun ble to år! Herregud, årene går så utrolig fort... Hun fikk sånne togskinner med et grønt leke-tog, og et verktøysett av tre. Så fikk hun to plastikksakser, som er helt ufarlig å skjære seg på, men som er kjempegode til å klippe i papir.
Så dro jeg på volleyballtrening på onsdag, noe jeg syntes var utrolig gøy, for jeg hadde ikke hatt trening på lenge, pga de utrolig teite knærne mine.
Ja, skolen har et sånt opplegg med at et trinn framfører/synger et eller annet i tjue minutter på fredag, kl 09.00. Og igår var det 7.trinn(altså MITT trinn..) sin tur.. Vi sang mange rare sanger, bla et potpuri til musikalen vi skal ha til sommeren. Sykt gøy :D
Så har jeg fått besøk av min kusine Tanja, på 24 år. Hun er utrolig hyggelig og koselig, og jeg vinner stadig over henne i Ludo.. Moahahha >:)
Idag var vi å så "Beautiful Creatures". Den var ganske OK, bra handling.
Igår når vi spiste taco, knakk tanna mi tvert av.. AU. Så vi måtte klippe av en del av reguleringen med knipetang, og nå stikker den meg i munnviken. Vedder på at jeg har et giga-sår der, smaker blodsmak hvert 3 minutt.
Vi har ENDELIG fått drakter til volleyballen, noe jeg syntes er kjempebra, for på kamper hittil har vi bare spilt i røde t-skjorter..
Det var egentlig alt!
Men skjerpings i kommentarene, azz!
I.To
Oppgaven var at vi skulle ha med oss en skriveblokk hvor enn vi gikk, og notere ned morsomme samtaler, følelser osv.
Så det har jeg gjort, da.
Her om dagen, går jeg rundt og depper. Uten grunn, egentlig. Ungdommens skjønne natur.. Ha ha, neida. Humørsvingninger, for dere som liker å si det sånn.
Det ene øyeblikket spretter jeg rundt som en glad hundevalp, i det neste tuter jeg som en ugle som har mistet sin store kjærlighet. Ja, høres sikkert rart ut.
Men..
Jeg bare lurer på, er det ikke flere som kommenterer en Malene? Det er bare å skrive... Jeg biter ikke, bare kommenter!
Så har jo søsteren min hatt bursdag. Hun ble to år! Herregud, årene går så utrolig fort... Hun fikk sånne togskinner med et grønt leke-tog, og et verktøysett av tre. Så fikk hun to plastikksakser, som er helt ufarlig å skjære seg på, men som er kjempegode til å klippe i papir.
Så dro jeg på volleyballtrening på onsdag, noe jeg syntes var utrolig gøy, for jeg hadde ikke hatt trening på lenge, pga de utrolig teite knærne mine.
Ja, skolen har et sånt opplegg med at et trinn framfører/synger et eller annet i tjue minutter på fredag, kl 09.00. Og igår var det 7.trinn(altså MITT trinn..) sin tur.. Vi sang mange rare sanger, bla et potpuri til musikalen vi skal ha til sommeren. Sykt gøy :D
Så har jeg fått besøk av min kusine Tanja, på 24 år. Hun er utrolig hyggelig og koselig, og jeg vinner stadig over henne i Ludo.. Moahahha >:)
Idag var vi å så "Beautiful Creatures". Den var ganske OK, bra handling.
Igår når vi spiste taco, knakk tanna mi tvert av.. AU. Så vi måtte klippe av en del av reguleringen med knipetang, og nå stikker den meg i munnviken. Vedder på at jeg har et giga-sår der, smaker blodsmak hvert 3 minutt.
Vi har ENDELIG fått drakter til volleyballen, noe jeg syntes er kjempebra, for på kamper hittil har vi bare spilt i røde t-skjorter..
Det var egentlig alt!
Men skjerpings i kommentarene, azz!
I.To
mandag 4. mars 2013
Quiz!
Svaret skal dere sende til meg som en kommentar.
1. Hvem i One Direction heter James til mellomnavn?
2. Hva er Harry Styles sitt fulle navn?
3. Hvilket ord mangler: "You were .... and we never say ....."?
4. Hva er kallenavnet til One Direction?
5. Hvem er det som dater Perrie Edwards?
6. Hvem sang cover av The Frays "Look after you"?
7. Hva heter den nyeste sangen?
8. Hva heter den eldste sangen?
9. Har de sunget "Viva la vida" på x-factor?
10. Hvem kommer fra irland?
Videotime!
Andre videoen her, er en sang en venninne viste på skolen.. ENJOY så lenge :D
Helloien!
Ja, da er jeg tilbake på skrivefronten!
Men..
Jeg har fått en oppgave fra blogglæreren min, og det går ut på å ta en pause i fire dager, og så skrive ett langt innlegg. Så da tar jeg en bloggpause i fire dager :( Sorry, folkens!
Men kort om dagene mine..
Jo, nå er det jo SKOLE igjen.. Mehh, vil ikke... !! Og vi startet rett på med matte, og en plangeometri eller noe sånt.. Høres gresk ut, syntes jeg!
Og engelsk, samfunnsfag, og *sukk* norsk.. Lang dag.. Men så tok jo jeg bussen til byen idag til tannlegen, siden jeg skulle stramme strengen. Så dro jeg hjem, spilte sims3, og dro rett ned til bloggkurset :D
Så har jeg endelig fått min etterlengtede Justin Bieber-genser.. En grå hettegenser med skriften "I <3 Justin Bieber"på, og autografen hans + en lomme under!
Så idag når jeg gikk til skolen, gikk jeg og pratet uavbrutt sammen med vennene mine, da en eller annen grep tak i sekken min bakfra. Jeg ble jo livredd, for jeg trodde det var en fyllik eller en idiot i klassen.. Men det var bare vår utrolig spøkefulle nabo... :P
Ha ha! Så har Molly (pusen min) turt å være alene ute en time igår!! Meg er kjempestolt :D
Så... Nok bla bla fra meg, snx om fire dager!!
I.To
Men..
Jeg har fått en oppgave fra blogglæreren min, og det går ut på å ta en pause i fire dager, og så skrive ett langt innlegg. Så da tar jeg en bloggpause i fire dager :( Sorry, folkens!
Men kort om dagene mine..
Jo, nå er det jo SKOLE igjen.. Mehh, vil ikke... !! Og vi startet rett på med matte, og en plangeometri eller noe sånt.. Høres gresk ut, syntes jeg!
Og engelsk, samfunnsfag, og *sukk* norsk.. Lang dag.. Men så tok jo jeg bussen til byen idag til tannlegen, siden jeg skulle stramme strengen. Så dro jeg hjem, spilte sims3, og dro rett ned til bloggkurset :D
Så har jeg endelig fått min etterlengtede Justin Bieber-genser.. En grå hettegenser med skriften "I <3 Justin Bieber"på, og autografen hans + en lomme under!
Så idag når jeg gikk til skolen, gikk jeg og pratet uavbrutt sammen med vennene mine, da en eller annen grep tak i sekken min bakfra. Jeg ble jo livredd, for jeg trodde det var en fyllik eller en idiot i klassen.. Men det var bare vår utrolig spøkefulle nabo... :P
Ha ha! Så har Molly (pusen min) turt å være alene ute en time igår!! Meg er kjempestolt :D
Så... Nok bla bla fra meg, snx om fire dager!!
I.To
torsdag 28. februar 2013
Atsjooo!!
Ja, nå er jeg SKIKKELIG sjuk!
Nyser som en gærning.. Jeg er også skikkelig lei av å være inne, vil bare ut og være ute!
Hører konstant på A1, aner ikke hvorfor, men syntes plutselig Ben Adams ble sinnsykt HOT O.ô
Ja.. Så vil jeg bare spørre.. Kan dere kommentere litt?
En stor takk til "Malene" som kommenterer her så mye! Hun er bare best c:
Jeg vil bare si at jeg kommer med spørsmålsrunden om minst tre uker, så bare kommenter, ellers så kommer den ikke :O
Bloggez!
Nyser som en gærning.. Jeg er også skikkelig lei av å være inne, vil bare ut og være ute!
Hører konstant på A1, aner ikke hvorfor, men syntes plutselig Ben Adams ble sinnsykt HOT O.ô
Ja.. Så vil jeg bare spørre.. Kan dere kommentere litt?
En stor takk til "Malene" som kommenterer her så mye! Hun er bare best c:
Jeg vil bare si at jeg kommer med spørsmålsrunden om minst tre uker, så bare kommenter, ellers så kommer den ikke :O
Bloggez!
onsdag 27. februar 2013
Sorry for sein blogging..
Ja, jeg prøver fortsatt å finne ut det med bildene ._.
Grunnen til at jeg ikke har blogget så mye, er pga jeg har vært syk. Men idag var jeg på kurs nede i byen,
der vi fikk lov til å LAGE VÅR EGEN KULE AV GLASS :D Også kalt "glassblåsing".. Jeg lagde en mørkelilla, og ble superfornøyd :D
Hva gjør dere?
Sorry, skal virkelig skjerpe meg..
Grunnen til at jeg ikke har blogget så mye, er pga jeg har vært syk. Men idag var jeg på kurs nede i byen,
der vi fikk lov til å LAGE VÅR EGEN KULE AV GLASS :D Også kalt "glassblåsing".. Jeg lagde en mørkelilla, og ble superfornøyd :D
Hva gjør dere?
Sorry, skal virkelig skjerpe meg..
søndag 24. februar 2013
Hyttetur!
Hei alle sammen :D
Grunnen til at jeg ikke har blogget på litt, er rett og slett at jeg har vært med bestevenninnen min på hytten hennes. Vi koste oss enormt mye! Vi tok boblebad, med LITT(eheheh...) for mye skum... Og så tok vi ansiktsmaske, og spiste masse snop! Det var utrolig gøy!
Men nå er jeg blitt syk da.. Bare en vanlig forkjølelse, men det er likevel KJIPT! Skal jo egentlig på et kurs fra mandag til torsdag, men får se om jeg er dårligere da..
Ja.. Så nå er det vinterferie!!
Hva skal dere i vinterferien?
Klem, Iben
Grunnen til at jeg ikke har blogget på litt, er rett og slett at jeg har vært med bestevenninnen min på hytten hennes. Vi koste oss enormt mye! Vi tok boblebad, med LITT(eheheh...) for mye skum... Og så tok vi ansiktsmaske, og spiste masse snop! Det var utrolig gøy!
Men nå er jeg blitt syk da.. Bare en vanlig forkjølelse, men det er likevel KJIPT! Skal jo egentlig på et kurs fra mandag til torsdag, men får se om jeg er dårligere da..
Ja.. Så nå er det vinterferie!!
Hva skal dere i vinterferien?
Klem, Iben
fredag 22. februar 2013
Kjedelig dag..
Ja.. Idag har jeg vært på skolen, og er UTROLIG sint på læreren min. Ikke sånn VELDIG, men litt. Vi skulle se en film idag, og han valgte "Gutten i den stripete pysjamasen".. Verste film på lenge! Seriøst! OK, vi har et kapittel om sorg, men er det likevel vits i å vise en film der de.. ja, ikke er særlig snille med jødene? NEI! Det var dritt, flere begynte faktisk å strigråte! Dere kan se den på youtube hvis dere søker på "The boy in the striped pyjamas full movie", eller noe sånt..
Så har jeg meldt meg på et designkurs i vinterferien, der vi skal lage buttons, lære å blåse glass (LAGE egne glass :D), lage puter osv.. Gleder meg! Fikk den siste plassen, glad for det <3
Fikk også vite at *hold pusten, nå!!*, DAVID GUETTA KOMMER TIL BERGEN!!!! Eeeeeeeeeh, må ha billetter O.O Men det er 18 års grense.. Skal få mamma til å mase på billettservice xP
Ja.. Kort hasteinnlegg fra meg, skriver mer senere ikveld!
Sjallabais!
Så har jeg meldt meg på et designkurs i vinterferien, der vi skal lage buttons, lære å blåse glass (LAGE egne glass :D), lage puter osv.. Gleder meg! Fikk den siste plassen, glad for det <3
Fikk også vite at *hold pusten, nå!!*, DAVID GUETTA KOMMER TIL BERGEN!!!! Eeeeeeeeeh, må ha billetter O.O Men det er 18 års grense.. Skal få mamma til å mase på billettservice xP
Ja.. Kort hasteinnlegg fra meg, skriver mer senere ikveld!
Sjallabais!
torsdag 21. februar 2013
Hei..?
Ha ha, nå går jeg snart tom for overskrifter O.O
Jeg er helt i 100 akkurat nå, sitter på dataen og spiller den nye videoen til One Direction hele tiden!
"One way or another, I'm gonna win ya, I'm gonna getcha getcha getcha getcha...."
Ohh, blir gal her :3
Hva gjør dere?
Ja, jeg hørte på tipset til en av leserne mine, som spurte om jeg kunne lage video til spørsmålsrunden, og vel.. Jeg kan prøve! Jeg har kamera.. men så var det jo bilde-tingen.. Men det han hende jeg får lånt en data der jeg kan legge ut videoen, vi får rett og slett se :)
Idag har jeg vært hjemme PGA litt småkvalme, men mest p.g.a knærne mine, som har blitt mye verre. Det er ikke noe gøy, håper det går over!
Kort hilsen, sjallabais! <3
Jeg er helt i 100 akkurat nå, sitter på dataen og spiller den nye videoen til One Direction hele tiden!
"One way or another, I'm gonna win ya, I'm gonna getcha getcha getcha getcha...."
Ohh, blir gal her :3
Hva gjør dere?
Ja, jeg hørte på tipset til en av leserne mine, som spurte om jeg kunne lage video til spørsmålsrunden, og vel.. Jeg kan prøve! Jeg har kamera.. men så var det jo bilde-tingen.. Men det han hende jeg får lånt en data der jeg kan legge ut videoen, vi får rett og slett se :)
Idag har jeg vært hjemme PGA litt småkvalme, men mest p.g.a knærne mine, som har blitt mye verre. Det er ikke noe gøy, håper det går over!
Kort hilsen, sjallabais! <3
onsdag 20. februar 2013
Hei, dere :D
Ja..
Nå er ihvertfall knærne mine ødelagt.. Må gå med knestøtte-greier for å i det hele tatt greie å gå!
Det er så sykt irriterende, mamma sier bare at der er voksesmerter, noe jeg ikke tror et sekund på.
Og i TILLEGG, så ble jeg kvalm og måtte nesten kaste opp på skolen, så jeg gikk hjem. Følte ingen så meg idag, uansett. Fikk ikke så mye som et "Hei" av noen andre enn lærerne og en venninne. Kjip dag.
Men ENDELIG har folk kommet litt i action her, for nå skal vi begynne å grave med gravemaskin i hagen, for vi skal bygge ut huset, og demontere kjelleren. Dere skjønner, i kjelleren er mitt framtidige rom. Men det er fukt i gulv/vegger i hele kjelleren, så vi må rive opp gulvet og ta ned veggene for å så ta nye vegger og nytt gulv på. Så jeg er glad de endelig begynte! Da jeg og mamma og stefaren min (søsteren min var ikke født da!) flyttet hit (BERGEN<3) i 2008, hadde de (boretslaget) allerede snakket LENGE om å bygge ut, men tok ikke intiativ før NÅ -.- Herregud, de brukte nesten seks år før de gjorde noe! Ble skikkelig lettet da jeg så gravemaskinen utenfor nå.
Ja.. Jeg vil også bare si til alle som leser, at jeg er utrolig takknemlig for det, og bare kommenter så mye dere vil :D
Når jeg føler jeg har holdt på en stund, og fått flere lesere, kommer jeg til å ha en spørsmålsrunde, noe jeg har nevnt i tidligere innlegg.
I.T
Nå er ihvertfall knærne mine ødelagt.. Må gå med knestøtte-greier for å i det hele tatt greie å gå!
Det er så sykt irriterende, mamma sier bare at der er voksesmerter, noe jeg ikke tror et sekund på.
Og i TILLEGG, så ble jeg kvalm og måtte nesten kaste opp på skolen, så jeg gikk hjem. Følte ingen så meg idag, uansett. Fikk ikke så mye som et "Hei" av noen andre enn lærerne og en venninne. Kjip dag.
Men ENDELIG har folk kommet litt i action her, for nå skal vi begynne å grave med gravemaskin i hagen, for vi skal bygge ut huset, og demontere kjelleren. Dere skjønner, i kjelleren er mitt framtidige rom. Men det er fukt i gulv/vegger i hele kjelleren, så vi må rive opp gulvet og ta ned veggene for å så ta nye vegger og nytt gulv på. Så jeg er glad de endelig begynte! Da jeg og mamma og stefaren min (søsteren min var ikke født da!) flyttet hit (BERGEN<3) i 2008, hadde de (boretslaget) allerede snakket LENGE om å bygge ut, men tok ikke intiativ før NÅ -.- Herregud, de brukte nesten seks år før de gjorde noe! Ble skikkelig lettet da jeg så gravemaskinen utenfor nå.
Ja.. Jeg vil også bare si til alle som leser, at jeg er utrolig takknemlig for det, og bare kommenter så mye dere vil :D
Når jeg føler jeg har holdt på en stund, og fått flere lesere, kommer jeg til å ha en spørsmålsrunde, noe jeg har nevnt i tidligere innlegg.
I.T
tirsdag 19. februar 2013
Heia❤
Hei, lesere :D
Gud, jeg vet ikke helt hva jeg skal si.. Over 50 sidevisninger igår kveld! Tusen hjertelig takk! Alt jeg ønsker er å fortelle ting til DERE, ikke sant? Og så fikk jeg jo så mange fine kommentarer også❤
Idag tok jeg bussen hjem tidlig, fordi kneet (egentlig begge..) tok knekken på meg. Jeg klarer så vidt å gå opp trappen hjemme.. Det er skikkelig kjipt..
Så nå ligger jeg på sofaen med iPaden, og skriver et kort innleg til dere idag, sånn at jeg skal ha noe å drive på med mens jeg venter på at folka skal komme hjem fra jobb.
Og så har jeg hatt matlaging på skolen idag tidlig (FØR jeg dro hjem..), og der lagde vi den beste maten vi har laget på skolekjøkkenet EVER! Kyllingwok med sursøt saus, grønnsaker og nudler! Nam❤ Veedii (veedii.blogg.no) var kjempeflink til å hjelpe oss på gruppen! Ha ha, stakkars! Måtte jo vaske opp og alt.. Og til dessert lagde vi eksotisk frukt med råkrem! Kjempegodt, det også. Hvis noen lurer på hva råkrem er, så er det fløte blandet med eggeplommer, noe dere der hjemme bør prøve en gang! Tips: søk på nettet etter oppskriften..
Sjallabais!
Gud, jeg vet ikke helt hva jeg skal si.. Over 50 sidevisninger igår kveld! Tusen hjertelig takk! Alt jeg ønsker er å fortelle ting til DERE, ikke sant? Og så fikk jeg jo så mange fine kommentarer også❤
Idag tok jeg bussen hjem tidlig, fordi kneet (egentlig begge..) tok knekken på meg. Jeg klarer så vidt å gå opp trappen hjemme.. Det er skikkelig kjipt..
Så nå ligger jeg på sofaen med iPaden, og skriver et kort innleg til dere idag, sånn at jeg skal ha noe å drive på med mens jeg venter på at folka skal komme hjem fra jobb.
Og så har jeg hatt matlaging på skolen idag tidlig (FØR jeg dro hjem..), og der lagde vi den beste maten vi har laget på skolekjøkkenet EVER! Kyllingwok med sursøt saus, grønnsaker og nudler! Nam❤ Veedii (veedii.blogg.no) var kjempeflink til å hjelpe oss på gruppen! Ha ha, stakkars! Måtte jo vaske opp og alt.. Og til dessert lagde vi eksotisk frukt med råkrem! Kjempegodt, det også. Hvis noen lurer på hva råkrem er, så er det fløte blandet med eggeplommer, noe dere der hjemme bør prøve en gang! Tips: søk på nettet etter oppskriften..
Sjallabais!
mandag 18. februar 2013
"Novelle"
Jeg tenkte bare jeg skulle skrive en novelle, så dere ser hvordan jeg skriver :)
________________________________________________________________
Jeg satt bare der. Alene. I det iskalde rommet, med vinduet på gløtt.
Tennene mine klapret, og jeg hadde gåsehud over alt. Jeg hadde sittet der i snart fem timer.
Jeg skjønner ikke hvorfor. Men jeg trengte å være alene. Bare sitte der, og gjøre ingenting. Trengte fred fra dem. Daniel og Linnea. Maskaraen min var smurt nedover fjeset, og håre mitt var mer flokete enn noen sinne. Hjertet mitt var knust. Totalt. Bare tanken på Daniels mørke hår, og den søte duften av ham, fikk meg til å begynne å gråte. Også Linnea da. Den blonde bimboen som hadde gått i min og Daniel sin klasse siden i fjord. Han hadde likt meg. Det visste jeg. Han hadde jo kysset meg på sankthans, og sagt jeg var pen. Men så kom Linnea. Og ødela alt jeg og Daniel hadde hatt. Det lange blonde håret hennes, og de klare, blå øynene. Hun så ut som en orginal jente. Men tydeligvis pen for Daniel. Jeg hadde bare gått mot kiosken for å kjøpe litt hundefôr. Så hadde jeg sett dem. Han. Og henne. Han hadde stått med armene rundt henne. Lukkede øyne. Hans lepper mot hennes. Og hun..? Vel, hun hadde hendene rundt ham også. Og så bare utrolig pen ut. Jeg følte meg som en filledukke. Og jeg kjente tårene komme. Så jeg hadde løpt før noen rakk å se meg. Hjem. Opp trappene. Opp. På loftet. Her jeg satt nå. Mobilen min lå slengt en meter unna meg. Det var fem ubesvarte anrop, og åtte meldinger. Jeg orket ikke se på dem. Daniel prøvde sikker bare å bortforklare seg. Hah. Han kunne bare vente seg! Plutselig skimret ringetonen min ut i rommet, og jeg kunne se at det var bestevenninnen min, Nicole, som ringte. Skjelvende tok jeg mobilen, og la den inntil øret. "Hallo..?" Sa jeg grøtet, og tørket vekk noen tårer med håndbaken. Genseren min ble med en gang svart av maskara. "Bella? Bella, er alt i orden?" Man hørte på stemmen hennes at hun var bekymret. "Jeg ringte på hos dere, og moren din sa hun ikke visste hvor du var!" Jeg hikstet lavt, og så ut det lille vinduet. "Loftet hjemme.." Svarte jeg. Det ble stille i den andre enden. Nicole kjente meg godt. "Er det ham igjen..?" Jeg snufset. "Bella, jeg kommer."
Det var utrolig godt å ha en bestevenninne når kjærligheten sviktet.
(C) av Iben T, spør før du evt gjør noe.
________________________________________________________________
Jeg satt bare der. Alene. I det iskalde rommet, med vinduet på gløtt.
Tennene mine klapret, og jeg hadde gåsehud over alt. Jeg hadde sittet der i snart fem timer.
Jeg skjønner ikke hvorfor. Men jeg trengte å være alene. Bare sitte der, og gjøre ingenting. Trengte fred fra dem. Daniel og Linnea. Maskaraen min var smurt nedover fjeset, og håre mitt var mer flokete enn noen sinne. Hjertet mitt var knust. Totalt. Bare tanken på Daniels mørke hår, og den søte duften av ham, fikk meg til å begynne å gråte. Også Linnea da. Den blonde bimboen som hadde gått i min og Daniel sin klasse siden i fjord. Han hadde likt meg. Det visste jeg. Han hadde jo kysset meg på sankthans, og sagt jeg var pen. Men så kom Linnea. Og ødela alt jeg og Daniel hadde hatt. Det lange blonde håret hennes, og de klare, blå øynene. Hun så ut som en orginal jente. Men tydeligvis pen for Daniel. Jeg hadde bare gått mot kiosken for å kjøpe litt hundefôr. Så hadde jeg sett dem. Han. Og henne. Han hadde stått med armene rundt henne. Lukkede øyne. Hans lepper mot hennes. Og hun..? Vel, hun hadde hendene rundt ham også. Og så bare utrolig pen ut. Jeg følte meg som en filledukke. Og jeg kjente tårene komme. Så jeg hadde løpt før noen rakk å se meg. Hjem. Opp trappene. Opp. På loftet. Her jeg satt nå. Mobilen min lå slengt en meter unna meg. Det var fem ubesvarte anrop, og åtte meldinger. Jeg orket ikke se på dem. Daniel prøvde sikker bare å bortforklare seg. Hah. Han kunne bare vente seg! Plutselig skimret ringetonen min ut i rommet, og jeg kunne se at det var bestevenninnen min, Nicole, som ringte. Skjelvende tok jeg mobilen, og la den inntil øret. "Hallo..?" Sa jeg grøtet, og tørket vekk noen tårer med håndbaken. Genseren min ble med en gang svart av maskara. "Bella? Bella, er alt i orden?" Man hørte på stemmen hennes at hun var bekymret. "Jeg ringte på hos dere, og moren din sa hun ikke visste hvor du var!" Jeg hikstet lavt, og så ut det lille vinduet. "Loftet hjemme.." Svarte jeg. Det ble stille i den andre enden. Nicole kjente meg godt. "Er det ham igjen..?" Jeg snufset. "Bella, jeg kommer."
Det var utrolig godt å ha en bestevenninne når kjærligheten sviktet.
(C) av Iben T, spør før du evt gjør noe.
Ja!!!
ENDELIG ;D
Nå funker kommentarfeltet, folkenz, så det er bare til å kommentere!!
Nå funker kommentarfeltet, folkenz, så det er bare til å kommentere!!
Vet dere hva? I det siste, har jeg "oppdaget" to flotte artister/grupper, og hører KONSTANT på sangene deres!
Nr1 er... * da da daaa*... ED SHERAAN! Wee! Han er en flink og klok artist, og jeg ELSKER sangen hans, "The A theam" og "Lego house" :)
Ja.. Jeg leser en utrolig spennende serie for tiden, den heter "House of Night"..
Er på bok nr. 8.
Hvis dere vil, kan dere følge meg på instagram, "IBELINI1D" heter jeg :) Glemte at min forrige bruker ble.. Ehm, borte.
Hmm..
Tenkte jeg kanskje skulle legge ut en av historiene mine til dere. Men da må jeg få nok lesere :)
Det har vært litt trøbbel med kommenteringen, så jeg vet ikke.. Men det er så koselig at dere i det hele tatt har PRØVET <3
Klem fra meg!<3
Det har vært litt trøbbel med kommenteringen, så jeg vet ikke.. Men det er så koselig at dere i det hele tatt har PRØVET <3
Klem fra meg!<3
Eyyo, suckers :D (haha, neida..!)
Hei folkenz :D
Da er jeg godt plassert på bloggkurset, og storkoser meg. Jeg har begynt å følge blogger, bare fire foreløpig.
Det er:
Michellegra.blogg.no
Veedii.blogg.no
Mammatilmichelle.blogg.no
Sammensurium.net
Ja..
Jeg har jo en kneskade. Den har tydeligvis forverret seg, for jeg klarer såvidt å gå opp trappen hjemme.
Det er skikkelig teit. Håper jeg ikke må opperere OwO
Og så har jo pusen min Molly (i Oslo hos pappa ^^) turt å gå noen skritt utenfor verandaen!! Johoo! Hura for henne :D Ha ha, høres sikkert ikke så stort ut. Men hun er serriøst skikkelig pysepus. Menneskesky + redd for å gå ut... Så ja. "STORT" framskritt for oss!
Ja.. Lite bable-innlegg her fra meg :D
Sukkerbombeklem fra meg :)
Da er jeg godt plassert på bloggkurset, og storkoser meg. Jeg har begynt å følge blogger, bare fire foreløpig.
Det er:
Michellegra.blogg.no
Veedii.blogg.no
Mammatilmichelle.blogg.no
Sammensurium.net
Ja..
Jeg har jo en kneskade. Den har tydeligvis forverret seg, for jeg klarer såvidt å gå opp trappen hjemme.
Det er skikkelig teit. Håper jeg ikke må opperere OwO
Og så har jo pusen min Molly (i Oslo hos pappa ^^) turt å gå noen skritt utenfor verandaen!! Johoo! Hura for henne :D Ha ha, høres sikkert ikke så stort ut. Men hun er serriøst skikkelig pysepus. Menneskesky + redd for å gå ut... Så ja. "STORT" framskritt for oss!
Ja.. Lite bable-innlegg her fra meg :D
Sukkerbombeklem fra meg :)
Bloggkurs!!
ENDELIG! Nå kommer det jeg har ventet på siden forrige uke! Bloggkurset<3 Gleder meg sinnsykt mye!
Jeg har nettopp laget meg lunsj..(pasta med stekte pølsebiter), og klarte å miste rød kondittorfarge oppi pastaen, så den smakte helt papp. ÆSJ! Og så på skolen, skal vi ha et prosjekt, og læreren ba OSS om å dele inn i grupper! Da blir alltid noen utenfor (MEG)... Men jeg fant heldigvis to å lage med <3 Vi jobber med USA, og er kommet sent igang med plakaten vår.. Framføring på fredag..
OG så er jo norsklæreren vår så idiotisk at han har tatt et kapittel om sorg i norskboken (zeppelin, eller noe..)! Folk blir jo lei seg her! AV KAPITTELET! Jeg skjønner ikke hva han tenker på. Og nå på fredag, skal vi ikke ha gym i det hele tatt! Neida, vi skal se en FILM OM SORG! Arggg! Jeg er bare så pokkers irritert akkurat nå! Beklager utbruddet, skal ikke gjenta seg(har ikke garanti xD).. -.-
Ja.. Egentlig har ikke noe mer skjedd idag! Akkurat nå venter jeg på at mamma skal komme hjem fra jobb, og sitter her for å skrive til dere imens <3
Leser en snål bok som heter "Navnet på denne boka er HEMMELIG!"... Rar, men litt funny :D
Kommenter litt, da<3
Kaffeklem fra meg!
Jeg har nettopp laget meg lunsj..(pasta med stekte pølsebiter), og klarte å miste rød kondittorfarge oppi pastaen, så den smakte helt papp. ÆSJ! Og så på skolen, skal vi ha et prosjekt, og læreren ba OSS om å dele inn i grupper! Da blir alltid noen utenfor (MEG)... Men jeg fant heldigvis to å lage med <3 Vi jobber med USA, og er kommet sent igang med plakaten vår.. Framføring på fredag..
OG så er jo norsklæreren vår så idiotisk at han har tatt et kapittel om sorg i norskboken (zeppelin, eller noe..)! Folk blir jo lei seg her! AV KAPITTELET! Jeg skjønner ikke hva han tenker på. Og nå på fredag, skal vi ikke ha gym i det hele tatt! Neida, vi skal se en FILM OM SORG! Arggg! Jeg er bare så pokkers irritert akkurat nå! Beklager utbruddet, skal ikke gjenta seg(har ikke garanti xD).. -.-
Ja.. Egentlig har ikke noe mer skjedd idag! Akkurat nå venter jeg på at mamma skal komme hjem fra jobb, og sitter her for å skrive til dere imens <3
Leser en snål bok som heter "Navnet på denne boka er HEMMELIG!"... Rar, men litt funny :D
Kommenter litt, da<3
Kaffeklem fra meg!
søndag 17. februar 2013
Hei!
Ja, idag skal jeg i bursdag til bestevenninnen min, som ble tenåring før meg.. Huff! Neida ;P Vil bare bli tretten snart jeg også! Men det er fem måneder til OwO
Ja.. Jeg skal gi venninnen min en gave jeg håper og tror hun blir glad for! Men siden hun leser denne bloggen, kan jeg ennå ikke røpe hva det er til dere andre!
Men det er en ting jeg savner litt.. Dere kan godt kommentere littegrann, for jeg tenkte at når jeg hadde nok folk som kommenterte, at jeg kunne ha en spørsmålsrunde.. Men jeg må nok ha NOEN kommentarer før jeg kan begynne med den :)
Nå er lillesøstera mi med stefaren min på akvariet, og hun er helt ellevill over alle de fine dyrene der. Jeg pleier å like det, men idag er været for groggy til at jeg gidder.. Ehehe...
Etter det skal vi hente mamma på flyplassen. Gleder meg!!
Ja, dagen idag er full av planer, men ikke full nok til at jeg ikke får lagt ut et innlegg ti dere<3
Og så vil jeg bare si til min fantastiske blogglærer at jeg gleder meg enormt mye til kurset hennes imorgen!
Saionara!
Iben
Ja.. Jeg skal gi venninnen min en gave jeg håper og tror hun blir glad for! Men siden hun leser denne bloggen, kan jeg ennå ikke røpe hva det er til dere andre!
Men det er en ting jeg savner litt.. Dere kan godt kommentere littegrann, for jeg tenkte at når jeg hadde nok folk som kommenterte, at jeg kunne ha en spørsmålsrunde.. Men jeg må nok ha NOEN kommentarer før jeg kan begynne med den :)
Nå er lillesøstera mi med stefaren min på akvariet, og hun er helt ellevill over alle de fine dyrene der. Jeg pleier å like det, men idag er været for groggy til at jeg gidder.. Ehehe...
Etter det skal vi hente mamma på flyplassen. Gleder meg!!
Ja, dagen idag er full av planer, men ikke full nok til at jeg ikke får lagt ut et innlegg ti dere<3
Og så vil jeg bare si til min fantastiske blogglærer at jeg gleder meg enormt mye til kurset hennes imorgen!
Saionara!
Iben
lørdag 16. februar 2013
Det var bare Chrome!!
Hei folkens ;D
Jeg har funnet ut at det ikke er selve dataen som er krøkka, men "Google Chrome"n min!
Det var en lettelse, for da får jeg jo blogget til dere<3
I helga har jeg sovet over hos min sprøe men snille venninne, og vi så på Idol.
Heiet noen av dere også på hun Gloria?
Jeg har begynt å titte innom "mammatilmichelle.blogg.no", selv om jeg ikke er sånn stor fan av mamma-blogger.. Rart O.O
Skremmer meg selv her om dagen, med min uvanlige smak i musikk. Plutselig har jeg dilla på en sang av One Direction, så har jeg dilla på en rockesang, noe jeg pleier å avsky..
Jeg har også danset på fredag, noe som ikke var så gøy som det pleide.. Vi har nå vikar for vikar for vikar, og 10-12 gruppen (som jeg går på nå, til jeg blir tretten..) har blitt slått sammen med 6-8 gruppen, som er noen bittesmå plagsomme unger.. Vi leker bare tikken og hermegåsa, noe som er kjempekjipt. Jeg og min gruppe vil liksom danse dans for VÅRT nivå!
Og vikaren ser liksom bare småunga, ikke tenåringene som står bak og vifter litt med beina. Vi danser nå dans som jeg og min gruppe lærte for snart to år siden! Ærlig talt, vurderer å slutte hvis det fortsetter sånn.
Jeg har for litt siden vært på butikken og kjøpt godis til ikveld, og fant sånne dritgode lilla påskeegg, fylt med krem ^^ Nam nam nam, Iben like sånn, du ikke få O.O
Ha ha ha <3
Saionara!
Jeg har funnet ut at det ikke er selve dataen som er krøkka, men "Google Chrome"n min!
Det var en lettelse, for da får jeg jo blogget til dere<3
I helga har jeg sovet over hos min sprøe men snille venninne, og vi så på Idol.
Heiet noen av dere også på hun Gloria?
Jeg har begynt å titte innom "mammatilmichelle.blogg.no", selv om jeg ikke er sånn stor fan av mamma-blogger.. Rart O.O
Skremmer meg selv her om dagen, med min uvanlige smak i musikk. Plutselig har jeg dilla på en sang av One Direction, så har jeg dilla på en rockesang, noe jeg pleier å avsky..
Jeg har også danset på fredag, noe som ikke var så gøy som det pleide.. Vi har nå vikar for vikar for vikar, og 10-12 gruppen (som jeg går på nå, til jeg blir tretten..) har blitt slått sammen med 6-8 gruppen, som er noen bittesmå plagsomme unger.. Vi leker bare tikken og hermegåsa, noe som er kjempekjipt. Jeg og min gruppe vil liksom danse dans for VÅRT nivå!
Og vikaren ser liksom bare småunga, ikke tenåringene som står bak og vifter litt med beina. Vi danser nå dans som jeg og min gruppe lærte for snart to år siden! Ærlig talt, vurderer å slutte hvis det fortsetter sånn.
Jeg har for litt siden vært på butikken og kjøpt godis til ikveld, og fant sånne dritgode lilla påskeegg, fylt med krem ^^ Nam nam nam, Iben like sånn, du ikke få O.O
Ha ha ha <3
Saionara!
fredag 15. februar 2013
Pc ødelagt..
Ja, nå er dessverre PCen min turna off, og jeg får ikke til å skrive til dere :( Akkurat nå er jeg på iPaden, som er en nødløsning..
Sorry, peapole!
Iben.
Sorry, peapole!
Iben.
torsdag 14. februar 2013
Hei!
Ja, nå er det "lenge" siden jeg har blogget til dere! Sikkert utålmodige, huh? C:
Idag.. Har jeg hjulpet en venninne med innkjøp til bursdagen hennes, som var kjempemoro, men litt slitsomt også. Vi kjøpte noen nye klær til henne, og jeg fikk øye på... *da da daaa..*
EN GIGANTISK JUSTIN BIEBER KOLLEKSJON!!!!! OMG, med gensere, sånn gummibånd til å ha rund armen der det står "I <3 JB" osv, og t-skjorter med han på, college-jakker med han på, og syngende tannbørster (helt sant! Trykka på en knapp på en sånn se-på-børste, og fikk helt sjokk da den begynte å synge.. OwO)!! MÅ HA! Skal faktisk tvinge mamma om hun ikke vil dra ned dit å kjøpe! Neida.. Men har veldig lyst på!
Så har vi kjøpt smoothie, som var KJEMPEGOD! Jeg kjøpte en enkel en med ananas og bringebær, og hun med en god miks jeg ikke husker helt.. Så tok vi bybanen, og deretter buss hjem igjen.. Ble dritredd når vi skulle ta bybanen, for det satt en fyllik rett ovenfor oss, som preika skiten av oss, og tok på oss. Jeg og venninna mi (ihverfall jeg!) ble dritredde..
Så er det karneval på skolen imorgen, skikkelig teit av lærerne å gi oss beskjed to dager i forveien OwO
Ja ja! Klem fra superbloggeren!
Idag.. Har jeg hjulpet en venninne med innkjøp til bursdagen hennes, som var kjempemoro, men litt slitsomt også. Vi kjøpte noen nye klær til henne, og jeg fikk øye på... *da da daaa..*
EN GIGANTISK JUSTIN BIEBER KOLLEKSJON!!!!! OMG, med gensere, sånn gummibånd til å ha rund armen der det står "I <3 JB" osv, og t-skjorter med han på, college-jakker med han på, og syngende tannbørster (helt sant! Trykka på en knapp på en sånn se-på-børste, og fikk helt sjokk da den begynte å synge.. OwO)!! MÅ HA! Skal faktisk tvinge mamma om hun ikke vil dra ned dit å kjøpe! Neida.. Men har veldig lyst på!
Så har vi kjøpt smoothie, som var KJEMPEGOD! Jeg kjøpte en enkel en med ananas og bringebær, og hun med en god miks jeg ikke husker helt.. Så tok vi bybanen, og deretter buss hjem igjen.. Ble dritredd når vi skulle ta bybanen, for det satt en fyllik rett ovenfor oss, som preika skiten av oss, og tok på oss. Jeg og venninna mi (ihverfall jeg!) ble dritredde..
Så er det karneval på skolen imorgen, skikkelig teit av lærerne å gi oss beskjed to dager i forveien OwO
Ja ja! Klem fra superbloggeren!
onsdag 13. februar 2013
Hei igjen!
Ja, dette har egentlig vært en vanlig dag, med skolearbeid og mye annet..
Sånn info; så er det et rart problem med dataen, så jeg får ikke lagt ut bilder.. Men det kommer etter hvert, ta det med ro!
Skulle egentlig på volleyballtrening idag, men siden ingen hadde mulighet til å kjøre meg (mamma er i Dublin..), så blir jeg hjemme idag, sammen med lillesøster og stefaren min :)
Så kan vi se en simpsons, og slappe av.
Hva har dere gjort idag?
Jeg håper det er noen lesere, selv om jeg bare har fått én kommentar, men uansett, digger jeg å skrive! Så det er ikke noe problem!
Akkurat nå sitter jeg jo å skriver til dere, men det er virkelig et underlig kattekor der ute.. Flere katter sitter rett utenfor vinduet (selvfølgelig.. -.-) og mjauer som om de har satt en kråke i halsen, eller noe.. Høres helt rart ut..
Hva er deres rareste minne?
Jeg husker en gang jeg og noen venninner skulle sove ute i et dukkehus, så var det dønn stille, og alle prøvde å sove. Så kom et sånt giga-mjau som på film, og alle fikk helt latterkrampe, og vi lå og flirte helt til faren til hun ene kom og kjeftet på oss! Det var koselig og morsomt på samme tid!
Jo, jeg har jo dilla på et spill på iPad/mobil som heter subway surfers, og min personlige rekord er 299184..
Hvis noen lurte, så har jeg instagram, heter "Ibobenon". Jeg har også twitter, men er ikke så ofte innpå.
Er det nok preiking, syntes dere..? Men nei, jeg er ikke ferdig ennå :P
Joda..
Over og ut!
Klem fra bloggeren til denne bloggen ( altså meg (Iben)).
Sånn info; så er det et rart problem med dataen, så jeg får ikke lagt ut bilder.. Men det kommer etter hvert, ta det med ro!
Skulle egentlig på volleyballtrening idag, men siden ingen hadde mulighet til å kjøre meg (mamma er i Dublin..), så blir jeg hjemme idag, sammen med lillesøster og stefaren min :)
Så kan vi se en simpsons, og slappe av.
Hva har dere gjort idag?
Jeg håper det er noen lesere, selv om jeg bare har fått én kommentar, men uansett, digger jeg å skrive! Så det er ikke noe problem!
Akkurat nå sitter jeg jo å skriver til dere, men det er virkelig et underlig kattekor der ute.. Flere katter sitter rett utenfor vinduet (selvfølgelig.. -.-) og mjauer som om de har satt en kråke i halsen, eller noe.. Høres helt rart ut..
Hva er deres rareste minne?
Jeg husker en gang jeg og noen venninner skulle sove ute i et dukkehus, så var det dønn stille, og alle prøvde å sove. Så kom et sånt giga-mjau som på film, og alle fikk helt latterkrampe, og vi lå og flirte helt til faren til hun ene kom og kjeftet på oss! Det var koselig og morsomt på samme tid!
Jo, jeg har jo dilla på et spill på iPad/mobil som heter subway surfers, og min personlige rekord er 299184..
Hvis noen lurte, så har jeg instagram, heter "Ibobenon". Jeg har også twitter, men er ikke så ofte innpå.
Er det nok preiking, syntes dere..? Men nei, jeg er ikke ferdig ennå :P
Joda..
Over og ut!
Klem fra bloggeren til denne bloggen ( altså meg (Iben)).
tirsdag 12. februar 2013
Hellau...
Jah, hellauen igjen, "trofaste" lesere! c'x
Idag har dagen egentlig vært ganske OK.. Isete vei til skolen, jeg holdt på å gli sånn et par tretti ganger xD
Støttet meg til en venninne istedet.. På skolen har vi sånn arbeidsplan-greie, med at vi får et ark med oppgaver, som vi selv kan fordele utover uka. Skjønner dere? Vi kan også velge om vi vil gjøre det hjemme eller på skolen ( gøyest på skolen!!!). Vi har hatt besøk av dramastudenter forrige uke, og skal ha ut denne uken. Det er lærerikt, og mye gøyere enn å sitte med nesa begravet i en bok.. Vi skriver ting, gjør ting, og har det veldig moro!
Men... Så har vi jo byttet plasser, også... * da da daaaa...*
Jeg likte den plassen jeg hadde i klassen, midt i og på andre rad. Men nå sitter vi liksom i en "gruppe", hvis du skjønner, med to pulter sammen.. Litt kjipt, for guttene flokker seg sammen, og jentene titter sjenert ned i boka. Det er.. Uvanlig. Vi har jo sittet gutt og jente i en lang stund, nå. Sikkert deilig for guttene å slippe oss.. Ha ha! Vi jenter maser litt mye, skjønner dere :3
Fått ny telefon, forresten! En kinesisk greie, "HUAWEI Ascend G 300" eller noe.. Høres på navnet at den kommer fra kina! :)
Den funker kjempebra, og ligner litt på den derre HTC..
Jaa, skriver mer senere i kveld eller i morra! Klassisk hilsen fra meg; sjallabais!
Idag har dagen egentlig vært ganske OK.. Isete vei til skolen, jeg holdt på å gli sånn et par tretti ganger xD
Støttet meg til en venninne istedet.. På skolen har vi sånn arbeidsplan-greie, med at vi får et ark med oppgaver, som vi selv kan fordele utover uka. Skjønner dere? Vi kan også velge om vi vil gjøre det hjemme eller på skolen ( gøyest på skolen!!!). Vi har hatt besøk av dramastudenter forrige uke, og skal ha ut denne uken. Det er lærerikt, og mye gøyere enn å sitte med nesa begravet i en bok.. Vi skriver ting, gjør ting, og har det veldig moro!
Men... Så har vi jo byttet plasser, også... * da da daaaa...*
Jeg likte den plassen jeg hadde i klassen, midt i og på andre rad. Men nå sitter vi liksom i en "gruppe", hvis du skjønner, med to pulter sammen.. Litt kjipt, for guttene flokker seg sammen, og jentene titter sjenert ned i boka. Det er.. Uvanlig. Vi har jo sittet gutt og jente i en lang stund, nå. Sikkert deilig for guttene å slippe oss.. Ha ha! Vi jenter maser litt mye, skjønner dere :3
Fått ny telefon, forresten! En kinesisk greie, "HUAWEI Ascend G 300" eller noe.. Høres på navnet at den kommer fra kina! :)
Den funker kjempebra, og ligner litt på den derre HTC..
Jaa, skriver mer senere i kveld eller i morra! Klassisk hilsen fra meg; sjallabais!
mandag 11. februar 2013
Jah, her var vi igjen..
Ja..
Nå tenkte jeg på å skrive litt om interessene mine!
Jeg er jo veldig glad i Justin Bieber, som mange andre rundt om i verden. Men noe som er litt rart for en Belieber, syntes jeg, er og være Directioner i TILLEGG!
Men jeg driter i folk som sier det er rart, for jeg har rett til å mene og like det jeg vil her i verden. Jeg hører vekselvis på sangene deres, når jeg finner tid til å stikke ørepropper i ørene, og når jeg liksom trenger og føler trang til å høre musikk. Jeg elsker også å tegne, men gjør det som oftest IKKE fint når noen sier hva og når jeg skal tegne. Vi tegnet jo mye i kunst og håndtverk-timene på skolen her fra begynnelsen av året, og til forrige uke, og det ble jeg lei av, fordi det ble sånn fast tegning en gang i uken.. Så hvis jeg tegner for mye, går jeg lei av det. Det beste er vel å vente noen dager, før du tar opp papir og blyant igjen. Sånn at man ikke går lei av noe som er så utrolig gøy å få til. Akkurat nå, har jeg dilla på "One love - Justin Bieber", "Fall - Justin Bieber", og "They don't know about us - One Direction". Og så elsker jeg å drive med kreative ting, som fletting, pærling, strikking, brodering, symaskin, og mye annet... Vel, nå ble der sikkert lei av all preikinga mi, så jeg sier bare "sjallabais!" :)
Snx i neste blogginnlegg!
Iben.
Nå tenkte jeg på å skrive litt om interessene mine!
Jeg er jo veldig glad i Justin Bieber, som mange andre rundt om i verden. Men noe som er litt rart for en Belieber, syntes jeg, er og være Directioner i TILLEGG!
Men jeg driter i folk som sier det er rart, for jeg har rett til å mene og like det jeg vil her i verden. Jeg hører vekselvis på sangene deres, når jeg finner tid til å stikke ørepropper i ørene, og når jeg liksom trenger og føler trang til å høre musikk. Jeg elsker også å tegne, men gjør det som oftest IKKE fint når noen sier hva og når jeg skal tegne. Vi tegnet jo mye i kunst og håndtverk-timene på skolen her fra begynnelsen av året, og til forrige uke, og det ble jeg lei av, fordi det ble sånn fast tegning en gang i uken.. Så hvis jeg tegner for mye, går jeg lei av det. Det beste er vel å vente noen dager, før du tar opp papir og blyant igjen. Sånn at man ikke går lei av noe som er så utrolig gøy å få til. Akkurat nå, har jeg dilla på "One love - Justin Bieber", "Fall - Justin Bieber", og "They don't know about us - One Direction". Og så elsker jeg å drive med kreative ting, som fletting, pærling, strikking, brodering, symaskin, og mye annet... Vel, nå ble der sikkert lei av all preikinga mi, så jeg sier bare "sjallabais!" :)
Snx i neste blogginnlegg!
Iben.
Hei, folkens!
Hei!!! xD
Jo, nå har jeg altså begynt på en ny blogg, som kommer til å fortelle litt om hva jeg driver med i hverdagen, og overgangen til ungdomsskolen. Og selvfølgelig mye mer, alt mellom himmel og jord.. Jeg heter da Iben, et ganske rart navn, syntes da jeg. Jeg er tolv år gammel, blir tretten, og bor i en regnfull by, som begynner på B, og som.. Ha ha, du har sikket gjettet det allerede, jeg bor i BERGEN! Wee! Jo, jeg driver med dansing. Nå danser jeg jazzdans, som jeg har drevet med, i vel.. tre eller fire år? Det liker jeg veldig, og sånn jeg ser på det nå, vil jeg ALDRI slutte!! :)
Jeg går også på volleyball, en morsom og enkel ballsport, som krever lagånd og samarbeid. Der har jeg spilt i knapt et halvt år, men har allerede spilt tre turneringer. Og nå, går jeg på bloggkurs, hos en koselig og morsom lærer. Jeg gleder meg veldig til ungdomsskolen, samtidig som jeg gruer meg litt for å feile. Men det tenker jeg ikke så mye på. Foreldrene mine er skilt, og faren min bor i oslo. Der har jeg også den nydelige pusen min, Molly, som er en ett år gammel skogskatt. Hun er beste pusen i verden, og jeg er utrolig glad i henne. Ha ha, nok preiking om meg.
Når jeg får nok følgere eller folk som kommenterer, kommer jeg til å ha en spørsmålsrunde, der dere kan spørre meg om HVA SOM HELST. Men jeg svarer bare på spørsmål som er OK for meg å si til dere.
Jo, hva mer skal jeg si? Jo! Jeg har, siden jeg var liten, drømt om å bli forfatter, og skriver på kjempemange rare historier på dataen min. Tror jeg har skrevet på den lengste min nå i et par år.. Men her forleden hadde vi noe som heter "skrivedag" på skolen, som ligner litt på en heldagsprøve på ungdomsskolen. Der fikk jeg skrevet utrolige ti sider ( ha ha, alle i klassen ble sånn (O.ô! Og shit, skrev du SÅ mye..???), og ble ganske fornøyd. Men slutten ble litt brå. Men jeg fikk en tiny feil på tegnsetting, noe som ikke er det enkleste i historieyrket.. Det ble jeg veldig fornøyd med. Kanskje, hvis jeg vil, legger jeg ut historien her på bloggen til dere. Men jeg må tenke meg om først.
Ja, lang snakking her, første innlegg, vet dere :D
Håper dere følger meg i framtiden!
Hilsen Iben.
Jo, nå har jeg altså begynt på en ny blogg, som kommer til å fortelle litt om hva jeg driver med i hverdagen, og overgangen til ungdomsskolen. Og selvfølgelig mye mer, alt mellom himmel og jord.. Jeg heter da Iben, et ganske rart navn, syntes da jeg. Jeg er tolv år gammel, blir tretten, og bor i en regnfull by, som begynner på B, og som.. Ha ha, du har sikket gjettet det allerede, jeg bor i BERGEN! Wee! Jo, jeg driver med dansing. Nå danser jeg jazzdans, som jeg har drevet med, i vel.. tre eller fire år? Det liker jeg veldig, og sånn jeg ser på det nå, vil jeg ALDRI slutte!! :)
Jeg går også på volleyball, en morsom og enkel ballsport, som krever lagånd og samarbeid. Der har jeg spilt i knapt et halvt år, men har allerede spilt tre turneringer. Og nå, går jeg på bloggkurs, hos en koselig og morsom lærer. Jeg gleder meg veldig til ungdomsskolen, samtidig som jeg gruer meg litt for å feile. Men det tenker jeg ikke så mye på. Foreldrene mine er skilt, og faren min bor i oslo. Der har jeg også den nydelige pusen min, Molly, som er en ett år gammel skogskatt. Hun er beste pusen i verden, og jeg er utrolig glad i henne. Ha ha, nok preiking om meg.
Når jeg får nok følgere eller folk som kommenterer, kommer jeg til å ha en spørsmålsrunde, der dere kan spørre meg om HVA SOM HELST. Men jeg svarer bare på spørsmål som er OK for meg å si til dere.
Jo, hva mer skal jeg si? Jo! Jeg har, siden jeg var liten, drømt om å bli forfatter, og skriver på kjempemange rare historier på dataen min. Tror jeg har skrevet på den lengste min nå i et par år.. Men her forleden hadde vi noe som heter "skrivedag" på skolen, som ligner litt på en heldagsprøve på ungdomsskolen. Der fikk jeg skrevet utrolige ti sider ( ha ha, alle i klassen ble sånn (O.ô! Og shit, skrev du SÅ mye..???), og ble ganske fornøyd. Men slutten ble litt brå. Men jeg fikk en tiny feil på tegnsetting, noe som ikke er det enkleste i historieyrket.. Det ble jeg veldig fornøyd med. Kanskje, hvis jeg vil, legger jeg ut historien her på bloggen til dere. Men jeg må tenke meg om først.
Ja, lang snakking her, første innlegg, vet dere :D
Håper dere følger meg i framtiden!
Hilsen Iben.
Abonner på:
Innlegg (Atom)